Kamerabransjen er panisk opptatt av å holde nye modeller hemmelig frem til lanseringsdatoen. Leica er ikke noe unntak. Slikt skaper både rykter og forventninger. Av og til slår ryktene til, men min erfaring er at de aller fleste er langt unna realisme, og minner mer om ønsketenkning enn fakta.
Denne gangen var et par av ryktene innenfor, og på flere nettforumer rundt om fikk Leica mye kritikk for kameraet som skulle lanseres 11. juni. Et Leica Mini M, ble det fristet med, noe som skapte skyhøye forventninger om et mindre, billigere og enklere kamera i samme støpning som M. Et digitalt Leica CL, mente mange at det måtte bli.
De fleste tok feil, men de som fikk rett, gjettet på et kompaktkamera med 16 megapiksler, og en 28-70mm zoom med svak lysstyrke.
Korte fakta om Leica X-Vario:
- 16,2 Mp CMOS-bildebrikke i APS-C-format
- ISO-innstilling fra 100 til 51200
- X Vario zoom 18-46mm tilsvarende 28-70mm f3,5-6,4
- Seriefotografering med 5 bilder/s
- 7,6 cm LCD-skjerm med 920.000 bildepunkter
- Full HD-video 1080p/30fps – MPEG-4
- 30 – 1/2000s lukkertider
- Multikontakt for ekstern LCD-søker
- 360 bilder batteritid
- 133 x 73 x 95 mm, 680 gram inkl batteri
- Solblender, bæreveske, håndgrep, håndstropp og søker som ekstrautstyr
X Vario er ikke som navnet antyder, et lyssterkt Lumix zoomobjektiv fra Panasonic, men et Leica X med zoom. Fastmontert sådan. En 18-46mm tilsvarende 28-70mm, med største blender på f3,5-6,4. Til 20.000 kr.
Ikke veldig imponerende spesifikasjoner for et kamera som koster betydelig mer enn kameraer det er naturlig å sammenligne med: FujiFilm XE-1 med 18-55mm f2,8-4,0 til 10.000 kr, Sony NEX-7 med 16-50mm f3,5-5,6 til 10.000 kr, eller Olympus OM-D med Lumix X Vario (!) 12-35mm f2,8, til 17.000 kr.
Alle med utskiftbar optikk med bedre lysstyrke og integrert elektronisk søker.
Men som alltid, the proof is in the pudding, og Leica pleier ikke å skuffe på bildekvalitet. Med samme 16 megapiksler bildebrikke som Leica X2, er det grunn til å tro at X Vario – tross moderat lysstyrke – leverer bildekvalitet i toppklasse.
Nederst kan du bla gjennom et lite bildegalleri med bilder fra X Vario, resten skal vi komme tilbake til i en test de kommende ukene.
Men først, en gjennomgang av X Vario:
Mange ble skuffet over lysstyrken på X Varios zoomobjektiv. F3,5-6,4 lukter ikke akkurat svidd på et så kostbart kamera. Prisen hadde nok vært lettere å svelge om lysstyrken hadde vært f2,8. Eller i det minste f2,8-4,0. Tross det snakker vi om et tyskutviklet og produsert Leica-objektiv, bre det knytter det seg visse forventninger til.
Kanskje gir målgruppen for kameraet blaffen i lysstyrke, for dem er det bare et tall, mens entusiastene som skjønner seg på slikt hadde foretrukket at kameraet hadde bedre lysstyrke.
Objektivet har både zoom. og fokusring. Et klikkstopp til høyre på zoomringen markerer at man har valgt autofokus. Man kan når som helst fokusere manuelt, ned til 30 cm. Merk at makroen er lagt til 70mm brennvidde, som er en god ting fordi det gir bedre avstand og perspektiv til motivet, enn 28mm vidvinkel.
Fokus- og zoomringen har ikke helt den samme silkemyke følelsen som M-optikken har, men virker mye mer påkostet enn det meste annet av optikk det er naturlig å sammenligne med.
Kameraet er større enn X2, men mye mindre enn en Leica M. Her sammenlignet med Panasonic Lumix GF6 og Canon EOS 700D. Bare slik at man har et inntrykk av størrelse, dette har ingen ting med sammenligning av bildekvalitet eller egenskaper å gjøre.
I så måte er X Vario et mye enklere kamera enn det meste der ute. Nok en god ting, mener jeg. Utstyrshysteriet har tatt litt av fokuset bort fra det viktigste. Bildekvalitet og brukervennlighet.
To områder som det hittil ser ut til at X Vario vil score høyt på.
Kvalitetsfølelsen er gedigen. Kameraet virker solid bygget, i metall og lær, med forbilledlig oversikt. Bak blitsskoen er det en multikontakt som kan brukes sammen med Leica (og Olympus) VF-2 LCD-søker. Den kan også vippes 90 grader opp, og fungerer også på videoopptak, men viser ikke focus peaking.
Når man velger manuell fokus, dukker et fokusfelt opp midt på skjermen, som duser ut sentrum når motivet ikke er i fokus. Det fungerer bra i godt lys, men i lite lys, hadde focus peaking – fokusmarkering av områdene i fokus, absolutt vært å foretrekk.
Legg forøvrig merke til multikontakten over skjermen, som blant annet kan brukes til LCD-søkeren.
Et innstillingsratt flankert av et lite tommelgrep, gjør det enklere å endre innstillinger raskt. Men den blankskurte fireveisknappen er i overkant følsom, og burde vært mulig å deaktivere i menyenen. Den er nemlig litt for lett å komme borti når man holder kameraet slik:
X Vario har en integrert sprettopp blits i tillegg til blitsskoen. Den er ikke alt for kraftig, og kan ikke vippes bakover for indirekte blitslys. Man kan bare spekulere i om det ikke er en bedre ide med en (elektronisk) søker i stedet for en blits på samme sted.
Skjermmenyene er arvet fra Leica M, og det er en god ting. De er oversiktelige og det går fort å finne frem, endre innstillinger, og finne tilbake senere.
En knapp for hvitbalanse, ISO og fokusinnstilling er alt man trenger, men du verden så kjekt det hadde vært med bare én programmerbar funksjonsknapp.
ISO-valgene aktiveres med et tastetrykk, og så velger man med innstillingshjulet øverst til høyre, fra 100 – 12500 ISO.
DNG og JPEG-filer kan selvsagt lagres samtidig, men merkelig nok er det ikke mulig å lagre bilder kun i DNG-format (Digittal Negativ, råformat)!
Maks skuddhastighet er 5 bilder/s, opp til 7 bilder i serie.
Fokuspunktene kan ikke velges individuelt i billedflaten, men man kan velge singlepunkt, 11-punkts, punkt eller AF med ansiktsgjenkjenning. Det er også mulig å flytte en gruppe fokussegmenter – tre eller fire – rundt i billedflaten, med fireveisknappen til høyre for skjermen.
X Vario har også en funksjon som kalles bildestabilisering, men ikke har noe med sensor- eller optisk mekanisk bildestabilisering å gjøre.
I stedet tar kameraet to kjappe eksponeringer, som smeltes sammen digitalt for å kompensere for uskarphet på lukkertider mellom 1/4s og 1/30s, på ISO-følsomheter opp til 1600 ISO.
Blendervalg på hjulet til venstre i bildet, den blanke knappen med rød prikk, er start/stopp av videoopptak i full 1080p/30fps HD-kvalitet.
Batterikapasiteten er oppgitt til 360 eksponeringer per lading, kort- og batteriluken sitter under på X Vario.
Etter halvannen dag med X Vario, sitter jeg igjen med et positivt førsteinntrykk. Kameaet virker veldig solid bygget, autofokusen er tilstrekkelig kjapp i godt lys, men svak i dårlig lys og håpløs på følgefokus.
Tross det er kameraet meget tilfredstillende å bruke, personlig er savnet av en søker stort, og Leica VF-2 koster 3500 kr. Men skal man først legge ut så mye penger for et kamera, vil jeg anbefale å kjøpe søkeren også.
Bildekvaliteten virker lovende. Meget god fargemetning og høy skarphet uansett brennvidde, er absolutt verdt å skrive hjem om, men det må jeg vente med til jeg har nok testbilder til å kunne forfatte en konklusjon.
I mellomtiden kan man studere disse bildene tatt med X Vario:
