Less is more, sier de, og det er kanskje tilfellet her. Leica har nemlig strippet en M11 for alt som forstyrrer fotografen, og her sitter du kun igjen med det vesentligste.
Et Leica M har aldri handlet om knappebonanza og komplekse skjermmenyer, men så strippet som nye M11-D er, sitter man igjen med det grunnleggende. Som valg av lukkertid, blenderåpning og ISO-følsomhet.
Sistnevnte erstatter skjermen på baksiden, slik at du kan fokusere på komposisjon, og motivet, det vesentligste altså. Skjermen skal ikke ta vekk oppmerksomheten, og du får heller ingen elektronisk søker du kan sjekke bildene med. Kameraet har Leicas klassiske optiske rammesøker.
Det eneste som er bittelitt avansert her er muligheten for å skyte seriebilder med fem bilder/s. Video? Niks.
Bildene kan du laste opp til Adobe Lightroom eller Capture One Pro på Mac-en, eller til Fotos-appen senere med Bluetooth eller Wi-Fi. Ellers er M11-D tekniske identisk med et M11. Som betyr at du får en 60 Mp fullformat bildebrikke, som også har 36 og 18 Mp filstørrelser. ISO-hjulet på baksiden strekker seg fra 64 til 50,000, og kameraet har både en UHS-II SD-kortplass, og 256 GB internlagring.
