De første bildene fra Fujifilm GFX 100

Under pressekonferansen i Tokyo, forsøkte Fujifilm å selge begrepet storformatkamera, om Fujifilm GFX 100. Det høres gjevere ut enn fullformat, i deres ører. La oss bare slå fast at det heter mellomformat, og så får man tolke fullformat-begrepet som man vil.

Eller småbildeformat, som 24 x 26mm egentlig er.

Fullformat er som kjent mindre enn mellomformat, som er minst 40 x 40mm bildeflate, eller som her, 44 x 33mm.

102 Mp mellomformat

Fujifilm bruker nettopp dette bildeformatet på sine GFX-mellomformatkameraer, GFX 50R og GFX 50S, og på det kommende GFX 100 med 102 Mp CMOS-bildebrikke.

Vi har prøvd kameraet, og har bildene som beviser det. Selv om det er for tidlig å felle noen dom over kameraet, er det mange positive ting å si om det. Kameraet er ikke så stort som det kan virke på bilder. Tross en mye større bildebrikke, med integrert bildestabilisator, er ikke kameraet noe større eller tyngre enn et Nikon D5, eller Canon EOS 1Dx Mark II.

Det er ikke like raskt, selvsagt, skuddtakten er bare på fem bilder/s, eller halvparten med følgefokus, men autofokusen er uvanlig kjapp for et mellomformatkamera. Og mye bedre enn på GFX 50-serien, eller Hasselblad X1D, for den del.

Tre skjermer

Fuji har gått bort fra de analoge kontrollene på GFX 50S og X-serien, og valgt en stor skjerm på toppen, med analog eller digital visning, istedet. De fleste knappene er selvforklarende, kanskje bortsett fra de to små knappene til høyre for skjermen på toppen.

Den største bytter mellom manuell eksponering,  lukker- eller blenderprioritert eksponeringsautomatikk, mens den halvkuleformede knappen, bytter skjermvisning. Det er også mulig å vise histogrammet permament på toppskjermen.

Eller på statusskjermen under pekeskjermen bak.

Mens mellomformatkameraer vanligvis forbindes med studiofotografering, er GFX 100 er kamera man kan ta med ut i felten. Det er værtettet og solid bygget. De fleste kontrollene er lett tilgjengelige, og dessuten konfigurerbar. Vertikalgrepet har ikke veldig god plass til fingrene, og håndgrepene kunne med fordel vært mer sjenerøse.

Den største søkeren

Søkeren derimot, er en overflod av farger og skarphet. OLED-søkeren med 0,86 x forstørrelse og 5,76 Mp oppløsning, er markedets største, og sammen med søkeren i Panasonic Lumix S1R, markedets beste.

Men bildekvaliteten fra 102 Mp? Jo takk, den er så langt strålende. Vi hadde en hel dag med kameraet og fotograferte fra morgen til kveld. I hovedsak med GF 45mm/2.8, men også med GF 100-200mm/5.6.

Alle bildene er tatt med et førproduksjonseksemplar, her vist som jpeg-filer uten noen andre endringer enn skalering til web. Trykk for å se bildene forstørret.

©Lasse Svendsen

<

>

Lasse Svendsen

(f. 1965): Ansvarlig redaktør. Lasse har jobbet for Lyd & Bilde siden 1999. Han har også skrevet om foto for magasinet Fotografi, om hi-fi i bladet Audio Video, og har erfaring som biljournalist i bladet Drive. Det hele startet i 1980 med en Garrard platespiller, en Tandberg receiver og Jamo høyttalere, Han har også lang erfaring fra hi-fi-bransjen, og skriver i dag mye om hi-fi, foto, computere, lyd, men også om bil.