Den norske filmfloraen begynner etter hvert å bli relativt rikholdig på amerikanernes hjemmebane, katastrofefilmer. Fra før har vi bevitnet gigantisk fjellras med påfølgende flodbølge i Bølgen, etterfulgt av et massivt jordskjelv som jevnet Oslo med jorden i Skjelvet. Tunnelen flytter katastrofen til en lokasjon man finner mye av i Norge, lange veitunneler.

Det er tusenvis av tunneler i Norge, mange av dem uten annen krisesikkerhet enn at enhver mann står for sin egen redning om katastrofen skulle være et faktum – og katastrofen inntreffer (selvsagt).

https://www.youtube.com/watch?v=9_s2vAAlrYI

 

Det er kun dager før julaften i den lille vestlandsbygda der Stein (Thorbjørn Harr) og datteren Elise (Ylva Fuglerud) forsøker å stable livet på bena etter at mor i huset avgikk med kreftdøden. Gnisningene mellom far og datter er åpenbare, der fars nye kjæreste er det ømme punktet. Stein er del av katastrofeberedskapen og kalles ut til en (tilsynelatende) uskyldig røykutvikling i den ni kilometer lange tunnelen – det han ikke vet er at datteren er fanget inne i fjellet.

Har man sett den relativt hårete (dog, så absolutt underholdende) actionfilmen Daylight, med Sylvester Stallone som handlekraftig helt i det en av de trange tunnelene under Hudsonelven kollapser, så vet man litt om hva du har i vente. Men vi befinner oss i trauste Norge, så Stein er selvsagt ingen hollywoodsk actionhelt á la Stallone, men en sindig, jovial familiefar som forsøker å gjøre det rette, og krysser grenser for å forsøke å redde det kjæreste han har.

Actionscenene holder dessverre ikke samme intense og realistiske nivå som tilsvarende filmer fra Hollywood, i tillegg er det litt for få av dem. Det sagt, så er det direkte ubehagelig klaustrofobisk når redningsmannskapene, og de fangede sivile, kjemper en desperat kamp mot egen redsel, røyk, flammer og mørke i jordens indre.

Harr og Fuglerud har et overbevisende, og emosjonelt gripende samspill, og er definitivt filmens sterkeste kort. Flere av de andre personene blir endimensjonale og karikerte, spesielt den dumme finanskaksen (fra Oslo!) som kjører seg fast på fjellet i sin Tesla, og overhøvler sønnen, blir bare påtatt teit. Ivar, en frivillig brannmann i tenårings brunst, blir også over-the-top.

Solid foto og jordnære karakterer, samt en historie vi til det fulle kan relatere oss til og tro på, løfter Tunnelen fra mengden av gjennomsnittlige katastrofefilmer. Om man hadde hentet inn litt amerikansk ekspertise til actionscenene, finpusset litt på historien og (før innspilling) tatt livet av noen av karakteren, så kunne dette blitt en riktig høydare.

4 neglebitende stjerner, til en film som også understreker hvor viktig (midt i disse pandemitider) en solid beredskapsplan er.