Tidvis utmekret spenning og glimrende samspill gutta imellom, men dramaturgien halter.

Utviklingslimbo
Triple Frontier har vært på planleggingsstadiet helt siden 2011, opprinnelig med Kathryn Bigelow (Zero Dark Thirty) som regissør og med Tom Hanks og Johnny Depp i hovedrollene.

Siden den gang har både Channing Tatum, Tom Hardy og Mahershala Ali vært inne på rollelisten. Tannhjulene begynte ikke skikkelig å rulle innen Paramount kastet kortene, og Netflix overtok stafettpinnen i mai 2017.

Med Triple Frontier viser Netflix nok en gang hvilke økonomiske muskler de disponerer, og at det slettes ikke er kun til TV-serier de store budsjettene allokeres. Strømmegiganten gjør seg mer potent som et formidabelt filmstudio og truer nå dominansen til de tradisjonelle Hollywood-studioene, samt kundegrunnlaget for kinoer verden rundt. Noe som blant annet skremmer den gamle garde, som «dinosauren» Steven Spielberg.

Den foreløpige kronen på dette verket oppnådde Netflix med hele 10 Oscar-nominasjoner til Roma, hvorav filmen stakk av med 3 priser (beste fremmedspråklige, regi og foto).

Forlatte veteraner
Den amerikanske, freelance, elitesoldaten Pope (Oscar Isaac) opererer i Colombia sammen med lokalt politi/militære på jakt etter den Store fisken: Narkobaronen Lorea. Som både ser og beter seg som en arketypisk narkobaron skal!

Etter tre års nytteløs jakt, og i tett samarbeide med lokalt korrupt politi begynner hans moralske kompass å svikte, og han er langt fra like ideologisk naiv som i rekruttiden. Pope reiser hjem til USA for å rekruttere sine tidligere «brothers in arms».

Den tidligere så sammensveisete soldatgjengen føler seg forlatt og sviktet av Uncle Sam, fire av dem lever nå fra hånd-til-munn og sliter med å få endene til å møtes, og det til tross for at de (som Ben Affleck lakonisk sier) har tatt 5 kuler for fedrelandet. Hverken eiendomssalg eller bokseringen gir dem nok midler til å kjøpe en ny pickup.

Når så Pope kommer opp med en «skuddsikker» plan der de skal rappe $ 75 mill. fra Colombias største narkobaron lar de andre seg rimelig enkelt overbevise om å bli med på rekognoseringsoppdraget. Det blir nærmest som en gjenforening av Ocean’s Eleven-gjengen.

I Colombia baserer Pope seg på etterretning fra sin vakre informant Yovanna (Adria Arjona), og etter noen dagers spaning kommer gjengen frem til at det jo er en langt bedre idé å splitte bytte seg imellom, enn å dele med x-antall korrupte colombianske soldater.

Komplekst plott
Triple Frontier er kun den fjerde filmen som J.C. Chandor regisserer, han har tidligere gjort seg bemerket med det utsøkte personstudiet All is Lost , samt Oscar-nominasjon for manus til Margin Call; denne gangen har han veldig mye på hjertet.

Vi får en film som fokuserer på broderskap sammensveisede veteraner imellom, et langvarig vennskap som settes på prøve når utfordringene kommer som perler på en snor. Samtidig er den tidvis en tettpakket actionfilm med dødelige skuddvekslinger, et spektakulært ransraid og en intens og langvarig thrillerflukt, ispedd befriende komisk forløsning.

I tillegg vil Triple Frontier fortelle oss noe om hvordan veteraner behandles etter at de legger maskingeværet på hylla, og, som om ikke det var nok får vi en hardbarket overlevelseshistorie (som tatt ut fra Alive!), samt et skråblikk på hvordan Vesten ser på «bananrepublikker» som Colombia. Mens den røde tråden, og filmens undertone er at hederlige gutter mister gangsynet av ren, skjær grådighet. Puh!

Manuset bærer preg av en del omskrivninger, samt kamp om hvor fokuset på historien skal ligge. Den ender med å gape over veldig mye – litt for meget etter vår smak. Vi er overbevist om at den komplekse og omfattende historien ville kommet langt bedre til rette i en miniserie.

Gutta leverer!
Mange kjente skuespillere har vært knyttet til filmen, men det laget som til slutt endte opp med hovedrollene er så visst intet B-lag. Ikke minst lar vi oss, nok en gang, imponere over Oscar Isaac som den store playmaker som setter det hele i gang, samt elegant «manipulerer» de andre til å bli med på det utrolige brekket. Isaac er en karakterskuespiller som elegant får frem kompleksiteten i rollekarakteren.

Affleck er for så vidt en stor skuespiller, mye i form av sin kjendisstatus og CV, men noen stor karakterskuespiller er han slettes ikke; vi foretrekker mer hans gode evner som regissør. Nok en gang blir han for stakkato, stiv og direkte uengasjert. Det ser ut som han kjeder seg, dog hjelper det noe på at hans karakter har en av de største utviklingstrekkene.

Moralsk forfall
Filmen er nydelig filmet, mens klippingen lider av litt usikker og rotete dramaturgi. Det heftige musikksporet løfte opplevelsen, og understreker den tøffe macho-tematikken. Dessverre er litt for mange av replikkene vel hårete og klisjéaktige, men med et dytt i skulderen, fra en tøff kar til en annen, så er det (nesten) glemt.

Det er definitivt ikke alt som henger på greip, og realismen er det så-som-så med, men dette er tross alt en genrefilm, og innenfor sine rammer leverer den varene. Filmens drivende element blir hvor langt gutta er villig til å gå for å unngå å gi slipp på alle pengene – selv om det truer dem med å gå til grunne. Og på det planet fungerer den fascinerende godt.

Med Triple Frontier befester Netflix posisjonen som en særdeles stabil leverandør av kvalitetsunderholdning, også innenfor filmsegmentet. En meget solid actionthriller, tidvis litt pompøs og for enkel, men bunnsolid underholdning med gode skuespillere. 4 sterke stjerner.

Netflix leverer utmerket strømmekvalitet på bildet, fritt for støy, med naturlige farger og forbilledlig skarphet. Også et mer enn godkjent surroundspor, men det kommer litt til kort i komplekse scener. Premiere den 13. mars.