USA var i årtier engasjert i konflikten i Indokina/Vietnam, der målet var å demme opp for kommunismens ekspansjon. Fra Truman, Eisenhower, JFK, til LBJ og «Tricky Dick» Nixon, alle hadde mottatt rapporter om at Vietnamkrigen var så godt som umulig å vinne, like fullt pøste de på med flere tropper, og førte det amerikanske folket bak lyset – over 50.000 ungen amerikanere ofret livet for en meningsløs krig.

The Washington Post avslørte, med eieren Kay Graham (Meryl Streep) og sjefredaktør Ben Bradlee (Tom Hanks) i spissen, bedraget, så eklatant utbrodert i «The Pentagon Papers». Lekkasjen kom fra journalister som var invitert inn i varmen av forsvarsministeren.

Spielberg beskriver hvordan Graham måtte kjempe for å bli respektert som kvinnelig bedriftsleder i en sexistisk verden. En, i begynnelsen, usikker kvinne i en mannsdominert, sjåvinistisk verden. Streep er glimrende i sin tolkning av en person som stiger med oppgavene, mens Hanks briljerer som den breiale redaktørlegenden.

 

Filmen blir i overkant sort hvitt, og Spielberg er så visst ikke kjent for å være subtil i sine karakterskildringer, det tenderer heller mot det pompøse og klisjépregete. Det sagt, så er The Post er teknisk briljant film med nydelig foto, klipp og rytme, som også forteller en skremmende dagsaktuell historie med gjenklang til Trumps stadige forsøk på å diskreditere og undergrave den frie pressen og dens viktige oppgave som den fjerde statsmakt.

Om ikke den gamle mester, Spielberg, helt mestrer den subtile kunst, ting skal inn med teskje samt males med bred pensel, så gir han oss et fascinerende portrett av vår nære historie og hvor galt det kan gå når makt korrumperer og pressen knebles. Glimrende skuespillere løfter filmen, til 4 solide stjerner.

The Post formidles i en litt gråbrunaktig, tidsriktig, koloritt, der litt støy forekommer. Lydsporet (dts-MA 7.1) leverer fin surround i et relativt ukomplisert spor. 5 dokumentarer, på til sammen halvannen time, er hva man får i bonusmateriell.