SkyShowtime er nok for de aller fleste assosiert med tidenes mest populære cowboy-såpeserie, Yellowstone (med avtroppende Kevin Costner i hovedrollen).
Nå slipper strømmetjenesten en splitter ny originalserie, basert på thrillerklassikeren Sjakalen (1973, med Edward Fox i hovedrollen), The Day of the Jackal.
I remaken får vi se den særegne karakterskuespilleren Eddie Redmayne (Fantastic Beasts and Where to Find Them, Den danske piken) gestalte rollen som den iskalde, kyniske leiemorderen.
Miniserien er basert på romanen til den politiske thrillerforfatteren Frederick Forsyth – en bok som opprinnelig ble filmatisert i 1973, men også kom som remake i 1997 (med Bruce Willis og Richard Gere i hovedrollene); for øvrig en film som skapte så mye kontrovers at Forsyth forlangte å bli fjernet fra rulleteksten. En lille trivia: Forsyth (i en alder av 86) er faktisk med som rådgivende produsent av serien.
Modernisert
Riktignok er miniserien satt til vår tid med et oppdatert og modernisert plott, men grunnkonseptet er det samme.
Vi blir umiddelbart kastet inn i den outrert fascinerende verdenen til en av klodens fremste leiemordere, «Sjakalen». Han er på et høyprofilert oppdrag i München, med mål om å ta livet av en fremtredende populist-politiker, rett før valget. Fra en avstand på nesten fire kilometer ligger han på lur, og eliminerer, med iskald presisjon, sitt offer.
Sporene leder politiet til Storbritannia, der de mistenker at både leiemorderen og mannen som har designet det unike drapsvåpenet kommer fra. Britene setter den erfarne etterretningsoffiseren Bianca Pullman (Lashana Lynch, No Time to Die, The Marvels) til å lede etterforskningen. Katt-og-mus-jakten er i gang!
Søker skogens ro
Innimellom sine høyrisikooppdrag, globetrottende verden rundt, forsøker Sjakalen å slappe av i hjemlige omgivelser. Omgitt av sin vevre kone (Úrsula Corberó, Papirhuset) og unge sønn. I landlige omgivelser på den spanske landsbygda forbereder han sitt neste drap, med sin hengivne partner fullstendig uvitende om hvordan han finansierer familiens luksuriøse tilværelse.
Sitt tilsynelatende idylliske familieliv til tross, Sjakalen er en høyst lukket person og flykter unna personlige følelser, som en alltid søkende og ensom leiemorder. Ekspert i så vel drap som det å komme seg unna, samt uklanderlige forkledninger og imitasjoner.
Når så den alltid pertentlige og klinisk godt forbedrete drapsmannen oppnår problemer med en «vanskelig» kunde som ikke vil betale, blir han plutselig distrahert – og det da han er i ferd med å lukke sin mest lukrative avtale noensinne.
På toppen, lekende trekkende i trådene, sitter eksentriske Timothy Winthrop (Charles Dance, Game of Thrones). En drapsjobb, på en filantropisk tech-guru, priset så høyt at Sjakalen nærmest kan trekke seg tilbake og hvile på sine laurbær.
Men først må han «fikse» den kranglevorne kunden, og sørge for at Bianca ikke kommer ham nærmere innpå livet…
Klassisk thriller – som dessverre gaper over for mye
Serieskaper Ronan Bennett (Top Boy) og regissør Brian Kirk (21 Bridges) har skapt en fascinerende verden rundt denne høyst spesielle karakteren, og leverer solid katt-og-mus-jakt i det Bianca & Co stadig kommer nærmere sitt bytte.
De holder stilen rå og autentisk, nærmere Bourne-serien enn Mission: Impossible, og Redmayne er simpelthen utmerket som den heftig avvikende karakteren.
Hans karakteristiske ansikt, og smålune smil kler Sjakalen, og mimikken sågar som kroppsspråket og -holdningen utstråler en pertentlig mann med stålkontroll i ett og alt. Sjakalen er en gjennomkynisk, empatiløs drapsmaskin – fullt på høyde med psykopaten Michael Fassbender portretterte i The Killer.
Lynch er solid som den utrettelige etterforskeren, alltid på jobb som får et kick ut av å fange skurker. Bianca er som mennesketype heller ikke helt ulik sin nemesis, der hun også er villig til å gå over lik for å oppnå sine mål.
Det er de heftige drapsscenene og de nitidige forberedelsene som er seriens sterkeste side, her skiller den seg ut fra thriller-mengden og gir Redmayne både plass og anledning til å skinne. Men i motsetning til originalfilmens litt over to timers spilletid, insisterer serien i å tvære historien ut over åtte-ni timer.
Ofte kan mer dybde og substans tilføre historien noe, i dette tilfellet tenderer bikarakterene, og sidesporene, mer i å trekke tempoet og dramaturgien (unødvendig) ned. I åpningsepisodene brukes mye tid på en relativt uinspirerende sidehistorie, der bekjente av våpenspesialisten vies uforholdsmessig mye skjermtid.
Det er Sjakalen, hans unike «jaktinstinkt», modus operandi, kvaler og indre demoner, vi ønsker utfolde seg. La oss håpe at de resterende episodene fokuserer mer på mannen i senter av Forsyths intrikate roman; så langt er det litt for mye drama enn thriller. 4 solide stjerner til en absolutt severdig serie.
The Day of The Jackal er (enn så lenge) planlagt som en miniserie, på 10 episoder. Strømmepremiere den 6. desember. Anmeldelsen er basert på de tre første episodene.
