Siden Disneys oppkjøp av Lucas-film (for 43,1 milliarder kroner, i 2012) har Disney gjort sitt ytterste for å kapitalisere på den smått astronomiske investeringen.

Etter kjøpet har Disney akselerert antallet Star Wars-nyutgivelser innenfor så vel filmer som serier. Etter lanseringen av ny filmtrilogi, var det TV-serier Disney+ rettet fokuset mot.

Først ute var The Mandalorian (2019), deretter The Book of Boba Fett (2021), før miniserien Obi-Wan Kenobi (med Ewan McGregor i hovedrollen som den ikoniske Star Wars-karakteren; opprinnelig udødeliggjort av sir Alec Guinness), og Andor kom i fjor.

I tillegg har det blitt sluppet en rekke (mer elle mindre minneverdige) animasjonsserier; deriblant Clone Wars (2008-2012) og Star Wars: Rebels (2014-2018). Det var her vi først kunne stifte bekjentskap med den enigmatiske karakteren Ahsoka Tano – men det var ikke før andresesongen av The Mandalorian at vi kunne se en Ahsoka av kjøtt og blod, i fyrrige Rosario Dawsons (Dopesick) skikkelse.

 

Det har lenge eksistert planer om en egen serie for denne fascinerende (tidligere) jediridderen, og nå er altså Ahsoka, sesong 1 her – men etter å ha sett de to første episodene er vi sterkt i tvil om ventetiden var verdt det.

På tidslinjen befinner vi oss i samtidig som handlingen i The Mandalorian foregår; det vil si etter at Imperiet har falt (mellom filmene Episode VI og Episode VII). Slikt sett er faktisk Ahsoka en slags spin-off av spin-off-serien The Mandalorian, men i like stor grad en oppfølgerserie til animasjonsserien Star Wars: Rebels.

Forvirret? Det er du ikke alene om. For å si det slik: Det vil nok være en stor fordel om du har sett Rebels innen du begynner å strømme Ahsoka.

Jediridderen Ahsoka (Dawson) undersøker dulgte trusler mot galaksen, og søker etter den sagnomsuste admiral Thrawn (Lars Mikkelsen). Thrawn skal visstnok ikke være død, men i hemmelig eksil – selvsagt er det noen som setter alle kluter inn på å sikke kjepper i hjulene til Ahsoka, og hennes unge lærling, Sabine Wren (Natasha L. Bordizzo).

Serieskapere er Disney-gjenganger Jon Favreau og Dave Filoni, som denne gangen har siktet seg inn mot en heller diffus seergruppe.

Premieresesongen (det er fortsatt uavklart om Ahsoka skal være en miniserie elle ei) består av 8 episoder, men pressen har kun fått tilgang til de to første; og det er et blandet, smått forundrende, inntrykk vi sitter igjen med etter halvannen time i Ahsokas univers.

Teknologisk og visuelt er serien holdt i klassisk, smått gammeldags, Star Wars-stil, men er langt fra så skitten-realistisk som The Mandalorian og Andor. I stedet har serieskaperne valgt å mikse inn elementer fra animasjonsserien, noe som skurrer veldig.

Der The Mandalorian var en tøff sci-fi western med en klar protagonist, og Andor et vellykket forsøk på hard sosialrealistisk Star Wars, er Ahsoka blitt en slags besynderlig fusjon mellom barnslig anime, K-pop musikkvideoer og elementer fra klassisk Star Wars; og deretter dandert det hele med en solid dose fantasy!

Her er det hekser med onde hensikter og overnaturlige evner, morderiske droider, heltinner med K-pop- og goth-stil og mengder av bikarakterer vi kjenner igjen fra de opprinnelige Star Wars-filmene. Mange detaljer og elementer er til stede for at vi skal føle oss «hjemme», men vi gjør ikke det, det hele føles kunstig, konstruert og fjernt.

Og ja, det ser forstyrrende merkelig ut med en «klase» tentakler hengende ned (og ut) fra hodet, samtidig gir general Syndulla (Mary E. Winstead) oss klare (kunstige) assosiasjoner til The Joker, fra Batman-serien med Adam West i hovedrollen, anno 1966 (!). Favreau sliter også med å etablere troverdige emosjonelle bånd mellom en litt kald Ahsoka og hennes forhenværende Padawan, Wren.

Vi serveres noen lekkert koreografert lyssabel-kamper og heftige romskipsscener, men i løpet av halvannen time lunter handlingen fremover og dramaturgien skrangler retningsløst av gårde. Mangler man forhistorien fra Rebels, og de allerede etablerte relasjonene karakterene imellom, så blir det vanskelig å skape tilhørighet. Og hvorfor i all verden Favreau & Co har valgt å trekke inn hekser á la håpløse The Wheel of Time og Willow er for oss komplett uforståelig.

Vi er personlig sterkt fascinert av Star Wars-universet, og hadde Luke og Han Solo som helter når vi vokste opp (vi skal ikke engang gå inn på Leia…), også mange av de nyere filmene og serien har fenget vår interesse. Ahsoka er hverken fugl eller fisk, men en kunstig oppkonstruert historie spunnet ut av algoritmebaserte analyser på hva seerne vil ha, som konsekvens av at hovedkarakteren (overraskende) ble en populær rollefigur i Rebels. Muligens var prosjektet dømt til å mislykkes?

Muligens vil serien løfte seg noen hakk når historien får mer kjøtt på bena, og mer interessante karakterer (i form av Lars Mikkelsen og Hayden Christensen) kommer på banen. Tiden vil vise.

Det er rett nok vanskelig å komme med en fellende dom ett kun to episoder, men ut ifra hva vi så langt har sett, er Ahsoka en gedigen skuffelse, og lever ikke opp til Star Wars-standarden. Magien og glimtet i øyet er ikke til stede, spenningen nærmest fraværende, dialogen halter og karakterene kjeder oss – så mye av vi lander på 2 stusselige stjerner.

Ahsoka får global Disney+-premiere den 23. august, da de to første episodene slippes. Deretter kommer en ny episode ukentlig.