: Spotlight

Hva skjer når en hel by vender ryggen til den ubehagelige sannheten, simpelthen fordi det de onde også har gjort så mye godt for samfunnet – og fordi de deler den samme gudstro? Jo, i denne (sanne) saken får de pedofile prestene herje fritt, der eneste konsekvens av deres overgrep er at de flyttes til en nytt prestegjeld med ferske «offerlam».

Vi befinner oss i Boston. En meget katolsk del av USA der kirken er en særdeles viktig samfunnspilar og medspiller i hverdagslivet til folk flest. Opp igjennom de siste tiårene har det dryppet en del historier om lokale prester som har vært litt for vennlige med alterguttene, historier som også har nådd pressen med den lokale høyborgen «The Boston Globe» i spissen. Det til tross så har de knapt nok blitt nevnt i avisen, ei heller snakket om på den lokale puben en sen fredagskveld, men simpelthen blitt avfeiet med at det alltid er noen få råtne epler i kurven, og at dette er en sak kirken må rydde opp i internt.

Dette narrespillet tar ikke slutt før avisen får ny redaktør utenbys fra. Med Marty Baron (Liev Schreiber) i redaktørstolen får graveteamet («Spotlight») beskjed om å undersøke sakene – til bunns. Det de finner sjokkerer selv de mest garvede gravejournalistene.

Graveteamet ledes av Michael Keaton, med seg har han et stjernelag av Mark Ruffalo og Rachel McAdams, samt støttespiller Stanley Tucci som advokat for de mange misbrukte. Ruffalo gjentar på mang måter sin rolle som gravende journalist i Zodiac, og mestrer rollen med intensitet, realisme og bravur, mens Michael Keaton nok en gang viser hvilken stor karakterskuespiller han er. Spenningen i filmen ligger i den metodiske og langsomme gravejobben redaksjonen gjør, og all motstanden og hemmelighetskremmeriet de møter – der alt tyder på at dekkoperasjonen strekker seg til høyeste nivå.

Spotlight er en svært god film, men så absolutt ikke den beste fra 2015. Den vant Oscar for Årets beste film fordi den forteller en vanvittig viktig, og kvalmende, historie fra vår alt for nære fortid (og nåtid), og det på en fascinerende, dog noe ordinær måte. 5 stjerner.

Billedkvaliteten er skuffende, med duse farger og kornete kvalitet. Sikkert delvis ment for å gi filmen et dokumentarisk preg, men ikke vellykket. Lydsporet lever ok, men sliter med for skarp dialog. Sjokkerende nok får vi kun tre minidokumentarer (på til sammen 12 minutter!) i bonus, og det når det hele er basert på en sann historie!