Faktisk er dette ikke en oppfølger, men en prequel, i det vi møter Mike og Sully i sine glade universitetsdager. Morsom vinkling på historien da vi møter gutta i begynnelsen av sitt første år, med en usikker og overivrig Mike (Billy Crystal) og en selvsikker og svært arrogant Sully (John Goodman). De to havner raskt i konkurranse mot hverandre om å være kullets beste, men oppdager at om de i det hele tatt skal gjennomføre, så må de samarbeide.

Vi oppdaget at vi har savnet disse karakterene og filmen gir oss en fin bakgrunnshistorie der vi ser hvordan karakterene, og bifigurene, har utviklet seg. Dialogen er løssluppen, ironisk og leveres med snert og smell av Crystal og Goodmann, mens Dame Helen Mirren er herlig iskald som dekan. Selvsagt sitter humoren løst, men veldig mye bli vel forutsigbart i det de primært lener seg på opptråkkede stier innenfor high school-/universitetsfilmgenren. Du vil smile og le, men sjelden la deg overraske av gjengen denne gangen; det som imponerer mest er det solide håndverket. Fire stjerner.

Som vi allerede er bortskjemt med fra denne kanten, så forventer vi kun det beste fra den tekniske fronten – og her skuffer så visst ikke Monsteruniversitetet. Detaljene i bildet stråler i mot oss, og fargene og skarpheten er uslåelig; der det hele toppes av en utsøkt 3D-dybde. Det samme må sies om det svært gode surroundsporet (TrueHD 7.1). Et svært omfattende ekstramateriell byr bl.a. på morsomt kommentarspor, kortfilm, utelatte scener, art galleries, promotion og hele 10 minidokumentarer (på 1:10 t.) om produksjonen. Forbilledlig!