På begynnelsen av 1560-tallet vender den 18-årige Mary Stuart (Saoirse Ronan) tilbake til sitt hjemland, Skottland. Kun 15 år gammel giftet hun seg med kongen av Frankrike. Som sørgende enke vil hun nå gjeninnta tronen i Edinburgh, men som katolikk i det protestantiske Storbritannia, og med krav på den engelske tronen, kommer hun umiddelbart i konflikt med sin kusine, dronning Elizabeth I (Margot Robbie).

De to kusinene er ulike, men deler mange av de samme utfordringene, og begge kjemper konstant motstrøms mot dominante alfahanner. Som Elizabeth lakonisk sier: «Min gjerning på tronen har gjort meg til mer mann enn kvinne».

Gubbeveldet i det engelske statsapparatet ser på Mary som en trussel, ikke minst frykter de pavens innblanding om hun skulle innta på den engelske tronen. Konflikten sette spå spissen idet Mary føder sin førstefødte, mens Elizabeth fortsatt er barnløs. Og, om det ikke var nok å kjempe mot engelskmennene, så ligger Mary i konstant konflikt med opprørere og forrædere innad i eget statsapparat, familie og den skotske kirke.

Debutregissør Josie Rourke forteller en av de mest fascinerende rojale feider i Europa på en forfriskende måte, sett med en ny vinkel. Det er kusinenes kvinnelige fellesskap og kamp mot mannsverdenen som står i fokus. Begge de kvinnelige regentene er omgitt av menn som taler med to tunger, ser nedsettende på kvinnelige leder og som gribber sirkler rundt makten om tronen.

Mary Queen of Scots blir så visst ikke «nok et» pompøst kostymedrama, men en dramatisk historiefortelling med brodd til vår egen tid, det hele toppet med imponerende rolleprestasjoner fra Robbie og, ikke minst, Saoirse Ronan.

Ronan fremstiller den komplekse, og noget naive, fyrrige dronningen med pondus og får frem både hennes stolthet og mange svake sider på en usedvanlig menneskelig måte, som man kan relatere seg til. At hun ble snytt for en Oscarnominasjon er en skam.

Kostymene er overdådige, vakre og moderne, men i en klassisk stil. Foto tar oss svevende med over de mektige skotske hedene, men samtidig intimt og nært innpå hovedpersonene, mens det hele er subtilt og elegant klippet. Men ikke alt henger like godt på greip.

Slutten haster litt av gårde, og det er dessverre ikke alle scener som fremstår like troverdige, her er det tatt litt for mange dramaturgiske friheter i forhold til historiske fakta. Samtidig så er mennene jevnt over litt for stereotypisk «demonisert», noe som gjør konfliktlinjene litt for enkle. Fire sterke stjerner til en forfriskende og vital historietime.