I en liten småby på den franske landsbygda bor den sære familien Bélier, både moren, faren og sønnen er døvstum, mens datteren Paula (Louane Emera) er funksjonsfrisk og fungerer som tolk for hele familiene – i alle tenkelige og utenkelige situasjoner.

https://www.youtube.com/watch?v=BFk3XRafhbw

Den sammensveisede familien opplever nærmest en livskrise i det datteren bestemmer seg for å søke på en elite-sangskole i Paris. Hun oppdages, og oppmuntres, av sanglæreren på skolen, som finner frem til gullstrupen hennes. I mens er hun som tenåringers flest, som sukker oppgitt over håpløse foreldre og sliter med kontakten med det motsatt kjønn – det hele akkompagnert av en familie så sær at Al Bundy & Co nærmest virker normale. Og deri ligger også filmens største problem, familien blir alt for karikerte og outrerte. Det er også en utfordring at flere av scenen kun foregår på tegnspråk, noe som gjør at fremdriften halter.

Når det er sagt, en liten sjarmperle av en film hvor den virkelige stjernen er Emera (som også er profesjonell sangerinne), som synger så vakkert at nakkehårene reiser seg, og også (sammen med musikklæreren) leverer det mest overbevisende skuespillet. Tre stjerner til franske følelser og sjarmerende landsbyliv.

Billedkvaliteten er skuffende og gir filmen et billig videokamera-preg. Lydsporet har en skingrende, oppskrudd, diskant med lite fylde. Intet bonusmateriell.