Disney+ fortsetter trenden med nye kvalitetsserier for et litt mer voksent publikum.

Nå har ringreven Michael Keaton (som produsent og hovedrolleinnhaver) tatt for seg den sanne historien om den utrolige, dypt sjokkerende, dopepidemien som har tatt hundretusener av amerikaneres liv.

På slutten av 1990-tallet eksploderte bruken av opioider i USA. Opioider er en fellesbetegnelse på (narkotiske) stoffer som kan binde seg til opioidreseptorer, blant annet i sentralnervesystemet hvor de gir smertestillende effekt.

 

Miniserie er basert på bestselgerboken, Dopesick: Dealers, Doctors, and the Drug Company That Addicted America (2018), til Beth Macy, og manuset er skrevet av Danny Strong, Barry Levinson (Rain Man) står for regien.

Leger, i tett samarbeid med de største legemiddelgigantene, skrev ut opioidtabletter, på resept, som godteri til smertelindring. For det første ble det skrevet ut resepter til langt flere enn de som hadde behov for det, for det andre var pillene ekstremt mye mer avhengighetsskapende enn det som ble kommunisert.

Legen som skrev ut flest resepter fikk størst bonus – og den komplette skandalen var et faktum!

Glem dødstallene bak Covid-19; det anslås at vanvittige 700.000 amerikanere har dødd som en følge av overdose med opioider siden 1999 – i 2020 alene lå dødstallene på forskrekkelige 80.000!

Dopesick tar med seerne til episenteret for dopepidemien (i Middletown, Ohio, firedoblet antallet overdosedødsfall seg fra 2000 til 2015!), områdene rundt fjellkjeden Appalachene, til styremøtene hos legemiddelgigantene og narkopolitiets jakt på synderne.

I den rurale Virginia-småbyen er empatiske Samuel Finnix (Keaton) legen som kjenner alle pasientene sine personlig. Han er på hils med samtlige, stadig på hjemmebesøk og bryr seg genuint om innbyggerne, som mange av dem har harde fysiske jobber i kullgruvene.

Når han blir kontakten av den joviale legemiddelselgeren Cutler (Will Poulter), forsøker han å beholde nøktern skepsis når har presenteres for den nye mirakelmedisinen Oxycontin (fra Purdue Pharma), som kan kurere alle form for smerte, og som under 1 % blir avhengig av. Og, blir man ikke kvitt smertene er det bare å øke dosen!

Etter å ha prøvd ut pillene, blant annet på unge Betsy, som har skadet ryggen i gruven, lar han seg overbevise om medisinens fortreffelighet. Og snøballen begynner å rulle.

Michael Stuhlbarg har fått rollen som den tvers igjennom kyniske mesterhjernen bak dopepidemien, en mann med kun ett mål for øyet – høyest mulig profitt for seg og familieselskapet. Men når overdosedødsfallene begynner å hope seg opp, får Purdue både DEA, ved Bridget Meyer (Rosario Dawson) og FBI, ved Rick Mountcastle (Peter Sarsgaard) på nakken.

Disney har produsert en sjokkerende historie, om en hendelse som er viden kjent, men sannsynligvis ikke det enorme omfanget og råttenskapen i det hele. Blant annet fikk mannen i Helsedirektoratet, som laget en spesialgodkjennelse for legemiddelet, to år senere en toppjobb i Purdue. Og kreftene som ble lagt i dekkoperasjonen er rystende.

Dramaturgisk pustes det liv i plottet ved å veksle mellom tidsepoker, og den sakte eskaleringen av en varslet katastrofe. Innimellom tenderer det narrative mot litt i overkant teknisk og tørt, men stort sett balanseres dette fint ved å beholde fokus på den jevne amerikaner som ble rammet så hardt av epidemien.

Keaton er sedvanlig god som legen med samvittighet og et plaget privatliv, dog balanserer karakteren på kanten ved å fremstå nokså naiv og likandes. Peter Sarsgaard er FBI-agenten med et brennende engasjement, og en klar agenda, som ikke har tenkt å la «Big Pharma» slippe av kroken. Den juridiske dimensjonen krydrer plottet.

Mest interessant blant persongalleriet er Betsy (Kaitlyn Dever), en tvers igjennom arketypisk amerikaner, oppvokst med gudfryktige foreldre og drømmer om et bedre liv enn generasjonen før henne. Dagene går med til å slite i byens kullgruve, mens hun planlegger et annet liv sammen med jente-kjæresten. Det kontroversielle dobbeltlivet må hun for all del holde skjult for hennes erkekonservative foreldre.

Dopesick har nærmest grøsserelementer over seg, men det er ingen spøkelser eller monstre vi eksponeres for, kun menneskelig kynisme og grådighet satt i system, der folk høyt på strå på korsvei etter korsvei unnlater å stoppe helvetesilden.

Serien ville tjent på en strammere struktur, med færre (unødvendige) tidshopp, mens Levinson & co burde gått noen runder til på klipperommet og kuttet dødpunkter. Enkelte stereotype/endimensjonale karakterer kunne med fordel blitt mer komplekst fremstilt; manusforfatterne har gjort det litt for enkelt for seg.

Alt i alt et meget godt mareritt fra virkeligheten. En av årets mest opprørende serier – anbefales! 5 svake stjerner.

Anmeldelse er basert på de 3 første (av 8) episodene. Dopesick kan strømmes fra Disney+ fra den 12. november.