Davis Mitchell (Jake Gyllenhaal) har et lykkelig liv. Han gjør suksess i jobben som finansmann, har en kone han elsker og en fremtid som ser lysende ut – inntil hans kone blir drept i bilulykke.

Etter den tragiske ulykken reagerer Davis nærmest med likegyldighet og apati. Han går på jobben som han pleier, stenger åpenbart alle følelser ute og henger seg opp i ubetydelige detaljer. En av disse detaljene er en defekt snacksmaskin i venteværelset på sykehuset. I det han venter på beskjed om hans kone vil overleve, blir hans store irritasjonsmoment at han ikke får sjokoladen han har betalt for. Davis setter deg ned og skriver et langt og personlig klagebrev. Hos kundeservice er det Karen (Naomi Watts) som håndterer hans klage, de utvikler etter hvert et personlig vennskap.

Dritt lei av alt og alle begynner Davis å lete etter en ny mening med livet (bortsette fra å skrive lange klagebrev), han oppdager at han finner stor personlig glede i å rive ned ting og hus, og får seg jobb innenfor et kondemneringsfirma.

Demolition er en liten merksnodig film, som med varme og undring belyser et sårt og vanskelig tema: Hvordan takle sorg. Men den strever veldig med å finne balansegangen mellom sort komedie og melodrama. Både Gyllenhaal og Watts gjør solide rolleprestasjoner i en film som etter hvert mangler retning. Den blir nærmest like hvileløs og usikker på plottutviklingen som det karakteren Davis er. Tre stjerner.

Imponerende billedkvalitet, men et lydspor som mangler litt fylde og punch. Kun noen stillbilder i ekstramateriell.