Wachowski-brødrene (som nå er blitt bror og søster!) har tidligere bl.a. gitt oss Matrix-filmene, så reiser gjennom parallelle universer og tvetydig og svevende filosofi er så visst ikke ukjent grunn for diss to. Til Cloud Atlas har de fått med seg Tom Tykwer på regilaget og de har også skrevet det forvirrende manuset basert på romanen til David Mitchell.

Den røde tråden filmen igjennom er at enkeltpersoners handlinger får uante konsekvenser gjennom tid og rom, samt at historien har en egen evne til å repetere seg selv. For å belyse denne\, mildt sagt, omfattende tematikken, blir vi med på en reise i seks forskjellige tidsperiode (fra 1849-2321) på seks vidt forskjellige steder, der de er de samme (reinkarnerte?) personene som går igjen.

Om eneste meningen med en film er å forvirre seeren mest mulig, ved å fortelle korte bruddstykker fra forskjellige steder og tidsaldre, uten noen åpenbar sammenheng, så lykkes Cloud Atlas til det fulle. Episodefilmer kan fungere utmerket, slik som Short Cuts og Magnolia, men her blir historiene stappet full av kvasifilosofi og usammenhengende babbel. I tillegg er filmen ALT for lang. Nei, til neste film må nok Wachowski-søsknene redusere inntaket av sentralstimulerende midler. Filmen er en visuell nytelse, men vi tror den kun vil fungere, og gi mening, med en promille på minst 1,5!

Et knivskarpt bilde med gnistrede farger er hva denne BD-en serverer. Lydsporet (dts-MA 5.1) er rikt og detaljert. På bonusfronten serveres vi en knapp times bakomfilm fordelt på 7 forskjellige minidokumentarer – uten at vi blir noe klokere.