Det var Toryenes David Cameron som kom med den famøse lovnaden om en EU-avstemming om han vant valget i 2015 – han vant valget/slaget, men tapte krigen. En ting er helt sikkert, britene hadde ingen plan klar for en eventuell Nei-seier.
Snart tre år etter avstemmingen er det nå mer usikkert enn noensinne hva britene faktisk vil ende opp med. De skal, i teorien, forlate EU den 29. mars i år, men May ser ikke til å få igjennom den fremforhandlede skilsmisseavtalen i parlamentet – da bærer det mest sannsynlig mot nok en folkeavstemming.
Brexit er åpenbart regissert og skrevet av folk som har en klar sympati med Ja-siden, det bærer filmen dessverre litt for mye preg av. Nei-siden fremstilles litt for ofte som en gjeng med ignorante tullinger som styres av følelse og lengter tilbake til en tid da slagordet var at «The Sun Never Sets On The British Empire».
Nei-siden er splittet og frontes i media i stor grad av fremmedfrykt-klovnen Nigel Farage (UKIP). Det de færreste vet, var at mannen i kulissene, selve mesterhjernen bak valgseieren, var algoritme-trollmannen Dominic Cummings (Benedict Cumberbatch).
Cummings er en nerd på sin hals, mangler sosiale antenner og trives ikke i selskap med andre. Derimot vet han eksakt hvilke knapper han skal trykke på for å motivere folk til stemmelokalene. Etter grundige undersøkelse kommer han frem til at frykten for tyrkisk medlemskap (og dermed «invasjon» av tyrkere inn i UK) og de enorme pengeoverføringene til Brussel er de to tingene som briter fleste irriterer seg over ved EU. De finurlige slagordet blir «Take back control». Ved hjelp av SoMe- og algoritme-eksperter graver han frem 3 millioner, misfornøyde velgere som aldri har stemt, og som føler seg oversett av etablissementet i Westminster.
Filmen er en fascinerende reportasje fra hvordan man i dagens samfunn, der menigmann deler alle sine preferanser og verdier på Facebook og andre plattformer, og hvordan man deretter kan treffe helt direkte med et skreddersydd, «pyntet» budskap. Over 1 milliard annonser sendte Nei-kampanjen mot den 1/3 av befolkningen som var i spill – nå etterforskes de for brudd på valgkamploven.
Cumberbatch er utsøkt som den asosiale über-nerden som er besatt av de nye mulighetene til å drive høyteknologisk valgkamp på, blant annet med Cambridge Analytica (!), og svorne (velstående) Trump-støttespillere på laget. Det er slettes ikke alle skuespillerne som kommer like godt ut av det, Richard Goulding (Boris Johnson) fremviser her skuespillerevner som ville gjort seg best på en middelmådig skolerevy. Når det gjelder klipp og foto bærer filmen preg av en kombinasjon av litt hastverksarbeid (viktig å få den ut innen 29. mars?) samt lite budsjett.
Isolert sett ingen glimrende film, men et desto viktigere dokument over hvor skremmende lett massene i dag lar seg «manipulere» ved hjelp av data de frivillig (og gratis) gir i fra seg hver eneste dag til giganter som Facebook, Twitter og Google. Et innblikk over vår tids demokratiske forfall. 4 stjerner.
Billedkvaliteten er for soft og lydsporet for «hult» og lite komplekst.