Anmeldelse: A Man in Full

Hva skjer når en av sørstatenes mektiges eiendomsmoguler risikerer å stå ribbet tilbake, uten penger, privatjet, luksusklokker, status og yndig trofékone? Charlie Croker (Jeff Daniels, Dum & Dummere) befinner seg midt i den delikate situasjonen.

Etter å ha arrangert en heidundrende, selvsentrert 60-års fest, med soloakustisk You’re Still the One fra Shania Twain, bringer dagen derpå en helsikes bakrus for Atlantas største eiendomsinvestor. Toppmennene i banken har lenge vært etter ham, og nå vil de ha tilbake den dollar-milliarden han skylder dem, eller, aller helst, slå Croker dundrende konkurs.

 

I fremste rekke av «bødler» står den usikre mellomlederen av en bankmann, Raymond Peepgrass (Tom Pelphrey), som har et mildt sagt komplisert forhold til Croker. Peepgrass (eller «Peepy» som Croker nedlatende kaller ham) ser ut som Clark Kent, er tidvis stotrende usikker og har aldri i livet stått opp for seg selv. Han lar seg til om med høvles over av sin finske one-night-stand, som nå forsøker å frarøve ham all fremtidig inntekt.

I Croker ser han en beintøff Alfahann, som han både forakter og dypt beundrer. Han ønsker å bli som ham, samtidig som han lengter etter å knuse ham finansielt.

Hans sjef, den beintøffe eksmilitære Harry Zale (Bill Camp), ser endelig en mulighet til å slå ned på de jævlige, hensynsløse milliardær-kapitalistene – og ser det nærmest som sin samfunnsplikt å pulverisere eiendomskonglomeratet til Croker.

Croker selv har én stor svakhet: Hybris! Han er overbevist om at han større enn verden, fullstendig usårlig og uovervinnelig. En akilleshæl som faktisk kan få ham, og hele imperiet, til å knele. Og med et sviktende kne så er han uansatt, bokstavelig talt, nesten i knestående allerede.

I den økonomiske bataljen med Atlanta-banken velger han, og hans kløktige advokat-væpner, Mr. White (Aml Ameen), å slå hardt tilbake, med troen på at angrep er det beste forsvar. Mon det, for i skyggene lurer dårlige økonomiske disposisjoner, hissige konkurrenter og en forulempet eksfrue (Diane Lane) – som gribber kretser de nå rundt sitt sårede bytte.

Serieskaper er en av de fremste ringrevene i Hollywood, David E. Kelley. Legenden står bak suksesser som blant annet Chicago Hope, Ally McBeal, Goliath, Big Little Lies, og har (som oftest) en upåklagelig teft på hva som fenger hos et broget strømmepublikum.

Og apropos Goliath, serien om den uegennyttige advokaten som står opp for de nederst på stigen, så får vi også i A Man in Full en solid bihistorie om juridisk urettferdighet og hverdagsrasisme. Under en konfrontasjon med politiet blir ektemannen til Crokers (sorte) sekretær, slått, sparket og mishandlet; og begår det feilgrepet å slå tilbake. Rett i buret bærer det – med Mr. White som (forhåpentligvis) reddende engel.

Men med midlene frosset, og en hissig bank i hælene strever Croker & Co med å betale den saftige kausjonen. Samtidig ser vi konturene av Peepys korstog mer som en personlig vendetta mot Croker – på høyde med Paul Giamattis besettelse av Damian Lewis i HBO-suksessen Billions.

A Man in Full er så langt fra et realistisk portrett av USA finanselite og deres komplekse forhold til bankvesenet, med serien har sting så det monner! Dialogen er snerten, frisk, leken og original, og skuespillerne storkoser seg i de outrerte rollene.

Her får Daniels anledning til å briljere som brautende, hovmodig tycoon, med bred sørstatsdialekt og forakt for de fleste, ikke minst mennesker som viser tegn på svakhet. Han er opptatt at statussymboler, maktposisjon, ansikt utad, og, ikke minst, sitt ettermæle. En higen etter storhet som har fått mannen til å bygge en av de mest potente skyskraperne i dowtown Atlanta – et prosjekt som han risikerer å knekke ryggen på.

Pelphrey gjør en herlig tolkning av krypet av en tusseladd, som higer etter anerkjennelse og bli sett, og Zale er utmerket som hardtslående bulldogg. Kvinnerollene blir litt i skyggen, noe som er synd, for både Lane, Lucy Liu og Sarah Jones (For All Mankind) portrettere alle interessante karakterer.

Fengselshistorien, og kampen i rettsvesenet, stjeler etter hvert litt for mye spilletid, men er samtidig med på å menneskeliggjøre Croker, og blir et normalitetens anker i serien. Samtidig står den i en litt merkelig kontrast til resten av historien, som er (bevisst) satirisk.

Satire, om enn ikke av beste sort, så definitivt velfungerende, vellaget og bunnsolid underholdning. Lenge leve hybris! 4 sterke stjerner.

Miniserien A Man in Full får sin Netflix-premier den 2. mai.