Etter en langvarig og smått uforsonlig Hollywood-streik, som lammet serie- og filmproduksjonen, er endelig premieren her for andresesongen av opprinnelseshistorien til Dutton-dynastiet.
Yellowstone-serien har de siste to årene vært plaget av intet annet enn støy, utskjelling i media, offentlig skittentøyvask, rettssaker og skuespillere som enten har fått sparken eller sluttet. I november i fjor sendte SkyShowtime den aller siste episoden av suksesserien (uten Kevin Costner) – men fans av cowboysåpeserier, fortvil ikke, prequelseriene (1883 og 1923) er faktisk langt bedre enn originalen.
1923 er den andre opprinnelsesserien fra Yellowstone-universet. I 1883 (2022) serverte serieskaper Taylor Sheridan oss den fascinerende forhistorien om Dutton-familien, og deres særs strabasiøse ferd for å etablere seg under nybrottstiden i USAs ødemark.
De strabasiøse 1920-årene
I 1923 følger vi en ny generasjon av Dutton-familien, under Den store depresjonen og forbudstiden i USA. Hovedrollene gestaltes av de to erfarne karakterskuespillerne Helen Mirren og Harrison Ford, samt Brandon Sklenar og Julia Schlaepfer (The Politician).
Dette kapittelet om Dutton-klanen sentreres rundt patriarken Jacob Dutton (Ford), og hans standhaftige kone Cara (Mirren); i deres søken etter å lede familien igjennom en tøff og vanskelig periode i amerikansk historie. Jacob er broren til James Dutton (Tim McGraw), som var en av hovedkarakterene i 1883.
Sesong 1 endte på dramatisk vis, med Dutton-familiens ranch under angrep og Spencer (Sklenar) og Alex (Schlaepfer) revet fra hverandre på vei til Montana for å bistå familien.
I det vi møter Dutton-familien igjen er Spencer nå på vei mot Texas, som slusk i maskinrommet på en båt, mens en fortvilet Alex strever med å skrape sammen midler for en båtbillett til Det forjettede land.
På ranchen i Montana forsøker Jacob og Cara å samle troppene, og komme seg ovenpå etter alle tilbakeslagene fra året før – samtidig må de komme seg igjennom den kaldeste og hardeste vinteren i manns minne; en vinter som aller mest setter den skjøre, nyslåtte bruden Elizabeth (Michelle Randolph, Landman) på harde prøvelser.
I bakgrunnen lusker fortsatt den psykopatiske, og kyniske storkapitalisten Whitfield (Timothy Dalton, 007) – en mann som skremmer livskiten ut av hans nysvorne høyre hånd, Banner (Jerome Flynn, Game of Thrones), og nå ser nye forretningsmuligheter, i det han møter på noen nordmenn (!) som står på slalomski.
I grenseområdene mot Texas fortsetter Crow-rømlingen Teonna (Aminah Nieves) sin desperate flukt fra lovens lange arm. Og muligens kan sheriff Fossett (Jennifer Carpenter, Dexter) hjelpe henne ut av knipen mot de to jævlene som ufortrødent, og brutalt, jakter på henne.
Beinhard realisme
I motsetning til Yellowstone er 1923 et langt mer jordnært og mellommenneskelig drama. I 1923 står familien samlet som en bauta, og har en felles front mot alle ytre fiender – og dem er det mange av. Vi følger frender som riktignok eier store landområder, men som konstant må kjempe for å overleve, både mot motstandere og de harde naturkreftene; som Elizabeth så treffende sier det:
This isn’t living, this is surviving!
Sheridan tar seg god tid til å bygge opp historien og gir karakterene dybde og substans. Det hele i fortreffelig samspill med de storslagne omgivelsene.
Serien har et usedvanlig cinematisk uttrykk, med naturskjønne omgivelser, episke snøstormer, brutal natur og slående kontraster mellom den harde vinteren i nord og varme Texas og Oklahoma. I tillegg er 1920-tallet, fra småbyene og metropolen New York, forbilledlig, gjenskapt ned til minste detalj. Nydelig filmet og fortreffelig klipp gjør serien til en visuell fryd for øyet.
Mangefasettert drama
Valget mellom å følge hele fire (fem) historietråder gir serien rom for å puste, og en noe treg start til tross føles andresesongen aldri kjedelig eller langtekkelig. At vi ikke kun befinner oss i Montana gir Sheridan muligheten til å utforske helt andre konfliktlinjer og spriter opp dramaturgien.
Her er det rikelig av konfliktlinjer og et mangefasettert voksende drama å gripe fatt i. Det hele toppet med knallsterke rolleprestasjoner fra Mirren, Ford, Schlaepfer, Dalton og Nieves. Ford er som skapt for en stabeis av en grinebitende cowboy.
Man kan relatere seg til sinne, frustrasjonen og det brennende engasjementet; og her kommer kvaliteten i karakterskuespillere som Ford og Mirren til sin fulle rett, samt Sheridans lekne manus-penn.
I kjent stil henfaller manusforfatter Sheridan tidvis til overdrivelser, svulstige klisjeer og åpenbare forenklinger. Han elsker å male historien med bred pensel, der de subtile nyansene stundom må vike. Men det er en gjennomgående svært engasjerende historie den erfarne serieskaperen serverer, og han vet eksakt hvordan han skal underholde og samtidig balansere hårfint mellom drama, humor, romantikk og sitrende spenning.
Ikke minst er det spennende å følge flukten til Teonna Rainwater med det politisk betente bakteppet av hvordan USA på den tiden på det groveste undertrykte, og mishandlet, urbefolkningen. Et punkt Sheridan lar det klart skinne igjennom hva han personlig mener om den skampletten av amerikansk historie.
Alt i alt en særs medrivende historie om mennesker som kjemper for seg, sin familie og sitt unike levesett. Bortsett fra noen i overkant karikerte personer er det lite som minner om såpeserieinntrykket som gjennomsyret Yellowstone. 1923 er ikke fullt så velkomponert og hjerteskjærende dramatisk som 1883, men en bunnsolid «fetter». 5 stjerner.
Mandag den 10. mars er det duket for SkyShowtime strømmepremiere på den første episoden fra sesong 2; en sesong som vil bestå av åtte episoder – og etter alle solemerker (dessverre) blir den siste fra denne perioden av sagaen om Dutton-klanens strabaser. Anmeldelsen er basert på de tre første episodene.
PS! Landman er det nyeste tilskuddet til Sheridans voksende serieunivers, som nå inkluderer:
Det er også bekreftet at Michelle Pfeiffer vil få en av hovedrollene i den kommende oppfølgerserien The Madison.