Når man sier “trådløse ørepropper”, så er bare få år siden det var innforstått at det faktisk betød en kabel som forbant venstre og høyre ørepropp. Men tiden har forandret seg, og nå trenger du ikke engang nevne ordet “trådløst” for at man skal ta det for gitt at man snakker om helt trådløse ørepropper. Nå er det bare feinschmeckerne, særingene og hipsterne igjen som gidder å bruke kabel.

Hvis vi ser bort fra den åpenbare ulempen – nemlig at det er dobbelt så lett å miste minst én ørepropp, som hvis de to hang sammen – så er fordelene flere.

For det første slipper du kabelen som gnisser mot kroppen, med dertil ulyder som forplanter seg inn i øret. For det andre sitter forsterkeren direkte ved høyttalerelementet, som tilrettelegger for en ekstremt kjapp start og stopp av høyttalerelementet. For det tredje trenger du ikke bekymre deg for noen ledningsfloker når du tar proppene ut av lommen.

Kortere batteritid, lavere lyd

Det er hovedsakelig to ulemper med helt trådløse ørepropper. Batteritiden er omtrent halvparten av den til semitrådløse, typisk er rundt 5 timer i proppene men da med noen ekstra laderunder fra reiseetuiet (dette har nemlig sitt eget batteri og lader proppene når de er stuet bort).

Den andre ulempen er at det er begrenset med plass til forsterker, som da må være veldig liten. Ofte kan derfor ikke helt trådløse ørepropper spille like høyt som andre på full guffe. Lydkvaliteten for øvrig trenger slettes ikke være noe dårligere på helt trådløse ørepropper, men komprimert Bluetooth-lyd vil aldri være et perfekt utgangspunkt.

Premium-klassen

I denne testen tar vi for oss ørepropper i premiumklassen rundt 2.000 kroner. Det er et litt lavere nivå enn toppmodellene til for eksempel Bang & Olufsen, Sony og Sennheiser, men samtidig er det godt over de billigste modellene som koster fra tusenlappen og nedover. Dette er et fornuftig prisnivå, dersom du er kresen på lyd og funksjonalitet.