test: Samsung The Frame UE65LS003

Samsung er kjent for å være vågale når det gjelder design. Deres TV-er er ofte lekre og iøyenfallende, med rammer i børstet metall og sokler i speilblank krom. Noen av dem kommer til og med i buet fasong!

Problemet er at ikke alle vil ha slike ”prangende” TV-er. Mange ønsker seg heller en diskré TV som kan gli inn i omgivelsene. Det blir en stadig større utfordring, etter hvert som skjermene vokser. Det å gjemme bort en 55- eller 65-tommers TV er ikke lett! Løsningen kan være å kle den ut som noe annet – et maleri, for eksempel?

Det er nettopp det Samsung ønsker å få til med The Frame. Den nye designmodellen er laget for å imitere et bilde på veggen, komplett med innramming og det hele. Og det fungerer faktisk bedre enn forventet.

Design

På papiret er The Frame en ganske ordinær flat og firkantet LCD-skjerm i 16:9 format. Likevel er det en ganske unik TV vi har å gjøre med. Samsung har vært ekstra nøye med detaljer og proporsjoner, for å sikre at det visuelle uttrykket ligner en ekte bilderamme.

Her er det ingen klumpete strømforsyning, tilkoblinger eller annet som stikker ut, heller ingen lysende Samsung-logo på fronten. The Frame er ikke spesielt tynn, men fullstendig flat hele veien rundt, og kan dessuten henges tett inntil veggen, dersom du benytter det medfølgende ”No Gap” veggfestet.

HDMI-tilkoblingene er flyttet til en ekstern boks (One Connect) med syltynn optisk ledning opp til skjermen. Dermed kan mesteparten av kabler holdes fullstendig skjult. Du må imidlertid sørge for strøm direkte til skjermen.

Illusjonen er ikke komplett uten de utskiftbare bilderammene, som hektes fast på utsiden av skjermen ved hjelp av magneter. Disse er foreløpig tilgjengelig i hvitt, brunbeiset eller lyst treverk, for å kunne matche andre bilder på veggen, så vel som øvrig dekor. Vi liker spesielt de lyse listene, som får TV-en til å virke mindre.

Mens veggfestet følger med i esken, er de forskjellige rammene ekstrautstyr. Og de koster – hold deg fast – 2-3.000 kroner settet! Dette kommer ovenpå en TV som allerede koster flesk. Men det er ingen vei utenom, for uten rammene ser The Frame ganske trist ut i matt svart utførelse.

Brukervennlighet og finesser

Brukermessig er The Frame veldig lik andre Samsung TV-er, og det er egentlig bare en fordel. Tizen-plattformen er både rask og befriende enkel å bruke. Den hvite fjernkontrollen er liten og elegant, med hurtigknapper for de viktigste funksjonene. Den kan dessuten programmeres til å styre andre enheter (TV-mottaker o.l), slik at du kan legge de andre fjernkontrollene i skuffen. TV-en er også tilrettelagt for stemmestyring via innebygd mikrofon i fjernkontrollen.

Utvalget av applikasjoner er bra, med apper som Netflix, HBO, Canal Digital og Amazon lett tilgjengelig fra startmenyen. Du kan organisere menylinjen slik du ønsker, med snarveier til de mest sette Netflix-programmene. TV-en lar deg zappe lynhurtig frem og tilbake mellom de ulike appene. Den husker hvor du var, og lar deg starte igjen der du slapp.

Art Mode: Kunstgalleri på veggen

Det er først når du skrur av TV-en at bildefunksjonen i The Frame våkner til liv. Da svitsjer TV-en til ”Art Mode” med valgfritt kunstverk på skjermen! Du kan velge fritt blant et stort arkiv av gratis bilder og illustrasjoner, så vel som mer eksklusive verk av kjente kunstere og fotografer. Du kan velge om bildet skal vises med eller uten passepartout og/eller med ulike bakgrunnsfarger.

100 bilder er forhåndsinstallert. Samsung har også etablert en ”kunstbutikk” på nett hvor du kan kjøpe eller leie flere bilder (ingen Pushwagner foreløpig). I tillegg står du fritt til å laste opp egne bilder – det være seg av barna, hunden eller fra den siste toppturen. Dette gjøres enkelt via Samsungs Smart View app, hvor du også kan sette sammen flere bilder i en collage.

The Frame støtter derimot ingen løpende bildekarusell. Det er litt synd, men utviklerne virker bestemte på å vise kun det ene bildet. De som vil la hele fotosamlingen rulle og gå, må ty til andre visningsmetoder. I hvert fall inntil Samsung ombestemmer seg.

Bildekvalitet

The Frame er først og fremst en TV, men når den i tillegg skal fungere som fotografi eller maleri store deler av døgnet, blir det desto viktigere at bildekvaliteten holder mål. Men det har Samsung heldigvis tatt god høyde for.

Bildepanelet (som skal være på nivå med årets MU7000-serie) er et kant-LED panel med UHD-oppløsning, 10 bits fargedybde og rikelig med lysstyrke – opp mot 1000 nits på det meste. I tillegg har Samsung jobbet mye med å oppnå en jevn, kontrollert belysning over hele skjermoverflaten. Dermed ligger alt til rette for flott bildekvalitet, enten det er statiske bilder eller heseblesende actionfilm i HDR-format. For ikke lenge siden testet vi Samsungs flaggskip QE65Q9F, som bruker alle triks i boka for å oppnå rå bildekvalitet. Og selv om The Frame ikke kan måle seg helt med toppmodellens gnistrende kontrast og fargespekter, kommer den imponerende nær på flere områder.

For det første er lysfordelingen imponerende jevn, og vi merket ingen tendenser til lyse flekker (såkalt clouding) på vårt testeksemplar. Fargegjengivelsen er både nøytral og nyansert. Svartnivået er også klart godkjent – ikke like blekk-aktig som en OLED-skjerm, men likevel overbevisende for en LCD-skjerm å være. Videre er skjermoverflaten relativt matt, og sørger for lite refleksjoner av omgivelsene. Bevegelsene er glatte og sømløse, og bevarer skarpheten bra under hurtige panoreringer.

The Frame har noen ekstra triks i ermet, i form av anserte lyssensorer, som hele tiden sørger for å tilpasse lysstyrken til omgivelsene. Disse er primært til for å gjøre ”Art mode” bildevisningen optimal, men gir en uventet bonus også ved vanlig TV-titting. Sensorene virker langt mer sofistikerte enn på andre TV-er vi har testet, og regulerer baklyset på sømløst vis, enten det er i bekmørke eller blendende dagslys. Alt dette bidrar til en kvalitetsmessig god bildeopplevelse.

Samsung-skjermen kommer med greie bildeinnstillinger fra fabrikk. Film-innstillingen har som forventet de mest korrekte fargene, mens Standard og Dynamisk blir i overkant blålige og kalde i uttrykket. Vil du ha litt ekstra futt i bildet, anbefaler vi mye heller HDR+ modusen som gir økt kontrast uten å overdrive fargene i like stor grad.

The Frame ser også riktig lekker ut når ekte HDR-film står på menyen. Den effektfulle kokkeserien Chef’s Table (Netflix) får virkelig tennene til å løpe i vann med sine fargesterke matretter. Likeledes får de kruttsterke slåssescenene i Marvel-serien Iron Fist skikkelig smell i farger og kontrast. Det er ikke like nyansert som de aller beste OLED eller QLED-skjermene, men klart bedre enn de mer lyssvake LCD-skjermer der ute. Alt i alt kan vi si oss godt fornøyd med bildekvaliteten.

Lydkvalitet

Lydsystemet i The Frame består av noen enkle høyttalere skjult i en spalte på undersiden av skjermen. Lyden er omtrent som forventet – relativt slank, diffus og innestengt. Mye av fundamentet i musikken blir borte og lydeffekter låter tamt. TV-en fungerer greit, men også her kunne klarheten vært bedre. Her er det absolutt på sin plass med en skikkelig lydplanke. Kanskje Samsung har en som vil matche The Frame?

Konklusjon

Vi liker The Frame. Ikke nødvendigvis fordi den ligner et maleri, men mest av alt fordi den er en veldig diskré og pen TV med flott bildekvalitet! Den slanke, minimalistiske utformingen med ramme i trefinér og superslankt veggfeste, gjør at skjermen glir sømløst inn med det øvrige interiøret. Med Samsungs ”Art Mode” gallerimodus på toppen av det hele, får du en TV som tar seg godt ut, både i påslått og avslått tilstand.

Selv om det finnes TV-er der ute med mer ekstreme ytelser på bildesiden, er det få som kan konkurrere med Samsungs vel gjennomførte, stuevennlige design. Vi kunne fint levd med denne TV-en hjemme i egen stue!

quote