Mange klarer seg med et godt kompaktkamera. Men det er begrenset hvor god bildekvaliteten kan bli. Vokser man fra kompaktkameraets begrensninger, er det nærliggende å vurdere et speilreflekskamera.

Det har sine åpenbare ulemper og fordeler. Et speilreflekskamera er også større og tyngre, og ofte for avanserte for de fleste som er vant til et kompaktkamera. Men bildekvaliteten er i enn klasse for seg, sammenlignet med et kompaktkamera. Det gjelder uansett om man tar bilder av blomster og bier, mennesker, landskap og ikke minst sport. Speilrefleksene er som regel kjappere på serieopptak og autofokus, og fanger motivet oftere med god bildeskarphet.

Kompakt og avansert
De senere årene har alternativ løsning dukket opp. Den nye generasjonen systemkameraer, kalles gjerne hybridkameraer eller kompakte systemkameraer. Her er det ikke bruk for speilhuset og den optiske søkeren, derfor er hybridkameraene fysisk mindre, lettere og mer letthåndterlig.

På tross av beskjeden størrelse sammenlignet med tradisjonelle speilreflekser, er det liten forskjell i funksjoner og egenskaper. Man får utskiftbar optikk som åpner for muligheter kompaktkameraene ikke har, og bildekvaliteten er på nivå med et godt speilreflekskamera. Og de samme fleksible muligheter som et stort speilreflekskamera. For eksempel manuell eksponeringskontroll, HD-video og kreative filtre for mer effektfulle bilder.

Dessuten er de fleste kompakte systemkameraer avanserte nok til at kameraet kan vokse med fotografens ambisjonsnivå og ferdigheter. De nyere hybridmodellene er i tillegg like raske eller raskere enn de fleste speilreflekser det er naturlig å sammenligne med.

Kameraene i testen
Olympus og Panasonic var tidlig ute med sine små MicroFourThirds-kameraer. Som var de første kompakte systemkameraene. Det har gitt dem et forsprang i markedet som kan ta tid å ta igjen for konkurrentene. Hvert fall når det kommer til utstyrsutvalget. For eksempel har Olympus og Panasonic til sammen 21 objektiver tilgjengelig. Til sammenligning har det ferskeste medlemmet, Nikon, fire objektiver til sitt CX-system, og to kameramodeller.

Utvalget av tilbehør vokser hele tiden og både Nikon, Sony og Samsung har annonsert flere objektiver til sine kompakte systemkameraer.

I denne testen har vi tatt med Nikons ferske hybridkameraer, Nikon 1 V1 og J1, som er noe av det raskeste vi har testet på serieopptak. Fra Olympus har vi tatt med P3, PL3 og PM1, de tre nye modellene i PEN-serien som alle har samme bildekvalitet og lynraske autofokus, men ulike egenskaper.

Panasonic deltar med den anvendelige Lumix G3, og den meget kompakte GF3, mens Sony har to nesten like kameraer i NEX C3 og 5N. Pentax har kanskje det mest gøyale kameraet i testen, det knøttlille Pentax Q. Som ser ut som det har krympet i vask, men er like kompetent og avansert som mange av kameraene i testen.

Samsungs nye NX200 rakk ikke deadline og derfor ikke testen i denne omgang, og Canon har i skrivende stund ingen kompakte systemkameraer tilgjengelig for test.

Karaktersetting
Alle karakterer er satt etter vurdering av den oppgitte egenskapen (bildekvalitet, brukervennlighet osv.), i forhold til pris. Som man kan se er det ikke veldig mye som skiller på bildekvalitet, de største forskjellene finner man i brukervennlighet, funksjonsnivå og i noen tilfeller, i optisk kvalitet. Derfor skal man ikke se seg blind på bildekvalitet alene, men også vurdere hvilke funksjoner man trenger.