Det blir ikke mer praktisk enn en enkelt trådløs alt-i-ett-høyttaler som plasseres i bokhylla eller i TV-møbelet. I forhold til et større hi-fi-system er det et lekkert kompromiss. Men mange slike låter da heller ikke spesielt bra.
Det vil ikke Sony finne seg i. Derfor har de proppet sin kompakte SRS-X9 full av påkostede komponenter. Den støtter høyoppløst lyd, og er bygget tung og robust i forhold til sine kompakte mål.
Et basselement i midten får drahjelp av to passive radiatorer som gir ekstra dyp bass. To mellomtoneelementer er på plass – ett på hver side på frontpanelet. Over disse sitter de såkalte superdiskantene, i tillegg til at to superdiskanter også sitter på topplaten, for å gi stor spredning av overtonene helt opp til 45 kHz, og dermed et større lydlandskap.
Høyoppløst USB
En USB digitalinngang på baksiden dekoder høyoppløste lydformater fra PC eller Mac opp til 24-bit/192kHz, og til og med Sonys eget DSD-format.
DSD
Sony lanserte i 1999 SACD som et bedre alternativ til CD, med nettopp DSD-lydformatet. SACD var en konkurrent til DVD-Audio, men mens DVD-Audio benytter PCM-teknologi nært beslektet med CD bare med høyere oppløsning, bruker SACD såkalt Direct Stream Digital. Litt komplisert, men det dreier seg om et 1-bits signal som i stedet har en kjempehøy samplefrekvens (2,8-5,6 MHz). Mange audiofile foretrakk SACD fremfor DVD-Audio. I dag kan man kjøpe og laste ned musikkfiler i DSD-formatet, og det er slike USB-inngangen til SRS-X9 er tiltenkt.
Enklere strømming
Vil du ha det trådløst og enkelt, kan du bruke Bluetooth rett fra mobiltelefonen eller nettbrettet. Høyttaleren støtter da både aptX og AAC, for best mulig lyd over Bluetooth. Har du en NFC-kompatibel telefon, er det bare å føre denne inntil høyttaleren, og den linker automatisk opp så musikken kan spilles av. Alternativt har den også innebygd AirPlay, som gir tapsfri strømming av musikk fra Apple-enheter og iTunes-musikkavspilleren. For AirPlay må X9 kobles til hjemmenettverket, enten via Wi-Fi eller kabel.
Mobilapp
Mobilappen SongPal er nødvendig for å koble til det trådløse nettverket. Den kan også brukes for å spille musikk fra mobilen, og du kan legge til både Netflix, Spotify og YouTube. Men disse fungerer da også uansett om du åpner dem via SongPal eller åpner dem direkte i mobilen, da strømmingen foregår via Bluetooth eller AirPlay. Unntaket er Spotify, fordi X9 har innebygd Spotify Connect. Denne aktiveres gjennom appen, og Spotify åpnes på vanlig måte – slik at du tror du spiller av Spotify fra mobilen, men i virkeligheten skjer all avspilling da i selve høyttaleren.
Strømmer du musikk med CD-kvalitet via Wimp HiFi, kan dette enten gjøres fra iPhone eller iPad over AirPlay, eller fra PC eller Mac via USB-inngangen.
Brukervennlig
SRS-X9 får lett plass i hylla, og man blir aldri forvirret over hva man driver med. En liten fjernkontroll velger kilde og stiller lydnivå, enkelt og greit. Lydnivå kan da også justeres direkte fra mobiltelefonen eller nettbrettet når disse brukes til å strømme lyd fra film eller musikk, men da stopper maksimalt lydnivå et stykke under det høyttaleren faktisk er i stand til. Vil du ha det enda høyere, må du da bruke den medfølgende fjernkontrollen.
Balansert lydbilde
Da jeg først koblet opp høyttaleren, var det uten å vite hva den kostet. Rundt 4.000 kroner hadde jeg på forhånd gjettet. Og med dette i bakhodet ble jeg virkelig imponert over lydkvaliteten. Det første som slo meg var at det ikke var noen imponatorfaktor her. Ingen pukkel i bassen som skulle jukse mer trøkk ut av lyden. Ingen tilbakeholden mellomtone for å jukse frem en luftigere diskant. I stedet kom musikken åpent og naturlig ut av høyttalerne.
For eksempel sangen ”Blood Beech” fra danske Kashmirs album ”E.A.R.” Litt Radiohead-aktig elektronisk popmusikk, med et oppløst og stort lydlandskap med mange klanglag. Stemmen til Kasper Eistrup kommer klart og tydelig frem, og det samme gjør perkusjonen og overtonene fra synth og gitar. Dessuten er det bra substans i bassen, men aldri overdreven.
Saksofonen til Totti Bergh er fyldig og samtidig krisp og luftig. Det er god dynamikk her – når man ikke spiller for høyt, da låter det flatt. Men hold deg innenfor normalt lyttenivå, og det låter både uanstrengt, åpent og fint.
Elektrolarm
Den svenske elektroduoen ”The Knife” står for ganske larmete elektronisk musikk, og det nyeste albumet ”Shaking the Habitual” er perkusjonslarm av ypperste klasse. Selv om Sony-høyttaleren nok var mer fornøyd med å gjengi mer lavmælte Kashmir, låter dette slettes ikke galt. Er du svært glad i dyp bass, vil du savne en subwooferutgang. Men høyttaleren klarer seg imponerende bra på egenhånd, Sony oppgir den til å gå ned til 45 Hz, og det kan jeg tro på.
Funky
Daft Punks ”Random Access Memories” er en skikkelig funky utgivelse, med ekte trommer, gitar og bassgitar, som gir den et ekstra organisk preg. Produksjonen er enormt bra, og i 24-bit / 88,2 kHz oppløsning låter den usedvanlig stort og luftig. Den lille Sony-høyttaleren klarer faktisk å få frem et godt snev av dette, selv om den naturlig nok ikke gir et like bredt og dypt lydbilde som to separate høyttalere med noen meters avstand til hverandre. Likevel synes jeg det er deilig å høre på.
Konklusjon
SRS-X9 tar ekte hi-fi-lyd og skalerer det ned til et mindre format, uten at man umiddelbart savner noe. Det viktigste er at den balanserer lyden såpass bra som den gjør. Jeg sa likevel at jeg først trodde den kostet 4.000 kroner. Til den prisen ville den vært et kanonkjøp, og gitt iPod-høyttalere som for eksempel Ruark Audio R2i (tidligere Vita Audio) stor konkurranse. Men i stedet koster den over 6.200 kroner. Da snakker vi plutselig ganske mye penger. Canton Musicbox M, koster 800 kroner mer enn Sony og gir mye kraftigere lyd. Men den har ikke Sonys klarhet i lyden, og mangler USB digitalinngang og AirPlay (AirPlay-versjonen Musicbox Air koster ytterligere tusenlappen). Sammenligner man med Musicbox M synes derfor ikke Sony å være for dyr, selv om den altså ikke har samme kraft.
Alt i alt er Sony SRS-X9 et meget godt produkt, med utsøkt balanse i lydbildet og med mer kraft enn man tror. Et glimrende kompromiss for den som ikke ønsker at ting skal ta plass. Du gir avkall på den dypeste bassen og en stor stereobredde. Og noe slagkraft. Den burde kanskje vært billigere, men hvis det betyr at man må gi avkall på noen funksjoner eller få dårligere lyd, så betaler vi heller de ekstra kronene.