: Panasonic Lumix GX7

Noen ganger er det smart å ta et steg tilbake, starte på nytt med blanke ark, og tenke nytt. Noe man kan tenke seg til at Panasonic har gjort med Lumix GX7. Et kompakt systemkamera, som frir til fotoentusiaster som føler at et speilreflekskamera er for stort og klumpete. Men som forlanger både høy bildekvalitet og et høyt funksjonsnivå.

Noe de får i fullt monn i GX7.

Panasonic var først på markedet med et kompakt systemkamera i 2008. Siden har alle store kameraprodusenter kommet på banen med sine versjoner av kameraer i segmentet mellom kompaktkamera og speilreflekskamera. Denne kameratypen er fysisk mindre og lettere enn speilreflekser, men mer avansert enn kompaktkameraene. Med utskiftbar optikk og mengder av tilbehør, er det også langt mer anvendelige til ulike typer fotografering. Og viktigst av alt, bildekvaliteten og egenskapene, står ikke noe tilbake for speilreflekskameraene.

Konkurrentene
I hvert fall ikke i Lumix GX7. Som sammen med Lumix GH3, er det mest avanserte kameraet fra Panasonic. Et kamera som søker å tilfredsstille både ambisiøse amatørfotografer og krevende proffotografer. GX7 stiller i samme klasse som Olympus OM-D, Sony NEX-7 og FujiFilm XE-1. Alle med integrert elektronisk søker, og i prisklassen rundt 10.000 kr.

Men GX7 skiller seg fra de ovennevnte på flere punkter. Den integrerte og fremfor alt vippbare elektroniske søkeren, er bare et av dem.

Trådløs og NFC
Nettopp fraværet av søker, har gjerne vært et ankepunkt på kompakte systemkameraer. Speilreflekser har det av natur, og den er endog optisk, mens kompakte systemkameraer med søker, har elektronisk søker. Akkurat som videokameraer.

I tillegg har GX7 kortere lukkertid enn sine konkurrenter på 1/8000s, som gjør det enklere å fotografere i godt lys, med stor blenderåpning. Det har også wi-fi integrert i kameraet, slik at man kan overføre bilder trådløst til mobilen eller nettbrettet. Man må laste ned en kameraapp på mobilen, så kan man fjernstyre kameraets utløser og laste ned bildene og video trådløst. Har man i tillegg en mobil med NFC (nærfeltskommunikasjon), holder det å legge mobilen inntil kameraets NFC-logo når man har startet wi-fi, så settes trådløs overføring opp automatisk. Ingen langdryg tasting av ID-nummer og passord altså.

Vippbar søker
Den vippbare pekeskjermen på GX7 kan vippes oppover og nedover, og kobles automatisk ut når man løfter øyet til OLED-søkeren i kameraet. Men siden søkeren har 16:9 breddeformat – akkurat som TV-en din hjemme – er det bare midten av søkeren som brukes når man tar stillbilder. Selve søkerbildet er derfor ikke like stort som på Olympus sylskarpe VF-4 til PEN P5, eller søkeren i Sony NEX-6 og 7, men den har en oppløsning på 2,3 Mp og 0,7 x forstørrelse (tils. 35 mm format).

Kvaliteten på søkerbildet er bra i den forstand at oppløsningen er tilstrekkelig, og at det er relativt lite mørketid mellom eksponeringene. Men den er fremdeles utsatt for litt fargeskift på pikselnivå når man panorerer, og fargebalansen i søkeren er kjøligere (med blåstikk) enn virkeligheten. Heldigvis kan man selv justere fargebalansen og metningen. Både på skjerm og søker.

At den kan vippes 90 grader opp, er en veldig velkommen bonus. Da kan man holde kameraet inntil kroppen, i vanskelige vinkler, og kort sagt bruke søkeren i kameraet mye oftere enn om den ikke var vippbar.

Solid kamerahus
Foruten wi-fi, er fokuspeaking – fokusmarkering – populært om dagen. Den brukes under manuell fokus, for å stille skarpt under manuell fokus. Når peaking er aktivert, ser man gule, eller hvite markeringer i søker eller på skjerm der hvor motivet er skarpt.

I GX7 stopper skuddhastigheten på 5 bilder/s, mot 9 bilder/s i PEN P5, men de deler samme lukkertidsområde opp til 1/8000s, 1/320s blitssynk og muligheten for å justere skygge- og høylys i kameraet. Da får man en kurve på skjermen, som man bruker de to innstillingsrattene for å justere.

Den innebyggede blitsen kan vippes bakover for å reflektere lyset via taket for en bredere spredning og mykere skygger, og flere av knappene på kameraet, deriblant de tre funksjonsknappene, kan programmeres slik at de trigger den funksjonen fotografen ønsker å ha tilgang til. Det er i det hele tatt mye man kan justere, endre og programmere på GX7. Kameraet er bygget for utstrakt skreddersøm, og gripekomforten og betjeningsvennligheten er forbilledlig.

Kamerahuset er bygget i solid magnesiumholdig lettmetall, med gummiert grep foran og tommelgrep bak. Aluminium i grått eller sort lakk, dekker topp, bunn og sider, og utførelsen er upåklagelig. Dette er solide greier, med en høyst tillitvekkende kvalitetsfølelse. Men Panasonic har ikke forseglet huset mot regn og uvær, slik Olympus har gjort med OMD.

Kameraet har en stillemodus, som aktiverer den elektroniske lukkeren, når man vil ha lydløs fotografering. Vel og merke bare opp til 3200 ISO, men det er tross alt sjelden man trenger mer.

Bildekvalitet
Det er en ren fryd å fotografere med GX7. Knapper reagerer umiddelbart, autofokusen sporer og låser kjapt, også i lite lys, og de aller fleste knappene er plassert med omhu. Personlig ville jeg foretrukket å kunne slå av alle knappene på baksiden. Det burde vært mulig å slukke og tenne knappene bak, bare ved å holde inne for eksempel Fn1-knappen i tre sekunder. For knappene er plassert for nært tommelgrepet bak, og man kommer alt for lett borti blant andre Display-knappen.

Som endrer søker- og skjermvisningen, til min store irritasjon.

Heldigvis er det ikke noe å utsette på bildekvaliteten. Ikke om man sammenligner med PEN P5 eller NEX-6 heller. Det eneste kompakte systemkameraet som leverer bedre detaljoppløsning enn GX7, er NEX-7 (på lav ISO) og FujiFilm X-E1.

På 12800 og spesielt 25600 ISO, er det ikke overraskende markert kornstøy. Så pass at jeg ikke ville laget kopier større enn A4, uten å etterbehandle råfilen først. Jpeg-kopiene er meget bra ut opp til 6400 ISO følsomhet, uten tap av detaljskarphet og det er nesten ikke mulig å spore kornstøy under 3200 ISO Meget bra ytelse altså, men Panasonic har fått til mer. Fargebalansen er den beste jeg har sett fra noe Panasonic-kamera, og sammen med den nye Lumix G 20mm f1.7 II, er kontrasten og skarpheten fremragende.

Man vil ha store problemer med å se forskjellen på bilder tatt med GX7 og Nikon D7100, for eksempel. Det gjelder ikke bare fargegjengivelse og støydemping, men også bildedynamikk. Akkurat her har D7100 et lite forsprang, men i praksis er det neglisjerbart. Bildebrikkens størrelse tatt i betraktning, er det formidabel ytelse fra GX7.

Har alt som skal til
Konkurransen i dette segmentet et steintøft med utfordrere som Olympus PEN E-P5, Sony NEX-7 og Samsung NX300, og jeg ser egentlig bare Olympus OMD EM-5 som den nærmeste utfordreren til GX7.

Lumix GX7 er på ingen måte noe actionkamera. Kanskje er det heller ikke førstevalget for de som krever at kameraet er værtettet. Eller de som fremdeles foretrekker et stort kamera med optisk søker, som en speilrefleks. Men det er også de eneste begrensingene av vesentlig art. Bildekvaliteten, betjeningsvennligheten, brukeropplevelsen – som alt sammen gjør det til en fest å jobbe med GX7, gjør også kameraet til Panasonics beste hittil. Og det beste av de speilløse kompakte systemkameraene vi har testet så langt i 2013.