: Olympus Stylus 1

Mens de fleste kompaktkameraer har mange begrensninger, er det motsatte gjerne tilfelle for systemkameraet. Som med utskiftbar optikk, er i stand til å passe inn i de fleste situasjoner, enten man trenger en vidvinkel for å få med alt i bildet. Eller har behov for en kraftig tele for å fange motiver langt unna.

De såkalte superzoomkameraene er et godt kompromiss mellom kompakt og systemkamera, fordi de har mye lengre zoomrekkevidde, og gjerne bedre funksjonalitet enn kompaktkameraer. En 10 x zoom er helt vanlig, og det er nettopp hva Olympus lille Stylus 1 har.

Kameraet er et superzoomkamera og ligner i høy grad et speilreflekskamera, eller et Olympus OM-D systemkamera i krympet format. Det er mye mindre, lettere og fremfor alt mye billigere enn Sony RX10 til 9.995 kr, som vi nylig testet. Også det et superzoomkamera med lyssterk optikk.

Det lille Olympus Stylus 1 koster halvparten, men har 10,7 x zoom med optisk bildestabilisator på 28-300mm med meget god lysstyrke, hvor blender f2,8 er største lysåpning, over hele brennviddeområdet. Bildebrikken på 12 Mp er mindre enn på RX10, men så er altså kameraet betydelig mindre enn Sony-kameraet.

Hendig format
Å si at det er et lommekamera, er å dra det litt langt, men det får plass i en romslig allværsjakke eller en liten veske. Med wi-fi kan man overføre bilder til en Olympus app på mobilen, som også kan brukes som fjernstyring av kameraet.

Det er også mulig å ta bilder og endre innstillinger på den trykkfølsomme, vippbare skjermen, og den integrerte innstillingsringen rundt objektivet, kan også brukes som manuell blendering. Olympus har i det hele tatt anstrengt seg for å gjøre kameraet så brukervennlig som mulig.

Den elektroniske søkeren er mye større enn vi er vant til fra superzoomkameraer, Sony RX10 unntatt, og den tenner automatisk når du løfter kameraet til øyet. Selv om det er lite ligger det godt å hånden. Knapper og ratt er lett tilgjengelige, flere av dem er programmerbare, og kameraet deler ikke bare teknikk med Stylus XZ-2 – en av våre favoritter i entusiastklassen, det har også den samme vippebryteren som skifter mellom to funksjonssett, foran på kameraet.

Ved siden av objektivet sitter en zoombryter som du kan velge zoomhastighet på, slik at den zoomer litt saktere enn tilsvarende bryter rundt utløserknappen.

Kameraets skuddtakt er 7 bilder/s, og maks ISO-følsomhet 12800. Olympus inkluderer forresten et praktisk objektivdeksel som kan sitte på hele tiden, med fire lameller som spretter til siden når du slår på kameraet. Praktisk fordi man alltid har den på, og slipper å miste dekselet.

Bildekvalitet
Stylus 1 har en rekke nyttige funksjoner. Olympus utvalg av kunstfiltre er blant de fineste i bransjen og her får du 11 av dem. Du kan også sette sammen valgte bilder til en bildehistorie, og får selvsagt full fotografisk kontroll om du ønsker, over alle funksjoner. Selvsagt etterbehandling også, hvor du kan lagre bildene i råfilformat for senere bildebehandling i råfilkonverteren på datamaskinen.

Dessverre ser vi ofte skuffende optisk ytelse fra mange superzoomkameraer. Årsaken ligger i ønsket om et objektiv som skal levere god optisk ytelse over et stort brennviddeområde, og helst på alle blendere. Derfor er det positivt å se at Olympus anstrengelser har lyktes godt på Stylus 1.

Den optiske ytelsen er oppsiktsvekkende god for et kamera med så mye zoom. Det er naturligvis synlig tønneformet fortegning og lysstap (vignettering) på 28mm og full blenderåpning. Men mye mindre enn fryktet. Her er det fullt mulig å ta bilder på f2,8 og få skarpe bilder over store deler av bildeflaten, hjørnene unntatt. Hjørneskarpheten er langt bedre på f5,6, og fra 50mm brennvidde er både vignetteringen og hjørneskarpheten jevnere. Virkelig oppløftende blir det i teleenden, fra 110mm til 300mm er objektivet forbausende skarpt over store deler av bildeflaten, og fortegningen er neglisjerbar.

Det er bare moderat fargebrytning (aberrasjon) fra objektivet, som også leverer god kontrast, og minimalt med diffraksjon på mindre blendere.

Bildestøy dukker opp allerede på 1600 ISO, dessverre medbrakt litt fargestøy, men den er ikke plagsomt tilstede før på 6400 ISO. Løsningen er å ta bildene i råfilformat og redusere bildestøy på høye ISO-verdier i etterbehandlingen av bildefilene.

Som vanlig fra Olympus, er fargegjengivelsen på jpeg-filer nær perfekt. Her er det ingen grunn til å bekymre seg for gjengivelsen av hudtoner. Som sitter nydelig på jpeg-filene rett fra kameraet.

Skal vi trekke for noe, foruten mengden bildestøy, er det fokussporingen på serieopptak. Eller video. Autofokusen er lynrask, og låser umiddelbart på motivet i godt lys, men når man panorerer sliter den med å holde følge. Videokvaliteten er for øvrig relativt god, med lite rolling shutter og god oppløsning. Men skarpheten og bildestøyen er ikke på nivå med andre kompaktkameraer, med større bildebrikke. For eksempel Sony RX100 II.

Konklusjon
Olympus-kameraets pretensiøse design skuffer ikke. Med en stor og skarp elektronisk søker, superb 10,7 x zoom, og glimrende brukervennlighet, kan dette kameraet brukes til nesten alt mulig. For mange vil det dekke alle behovene de har for et kamera, og de færreste av dem vil bli skuffet over bildekvaliteten. Det er først og fremst på høye ISO-verdier, at den ellers meget gode bildeprosessoren må kaste inn håndkleet. Sammenlignet med de beste kompaktkameraene, vel og merke.