Med Pureview 808 introduserte Nokia tanken på å ha en bisarr høy oppløsning på sensoren og så bearbeide bildene. Samme teknikk benyttes i Lumia 1020 for enten å få et 5 Mp bilde med bedre bildekvalitet eller for å kunne beskjære bildene og simulere zoom. Til dette har må selvfølgelig en god lyssterk optikk, noe som gjør at linsen stikker litt ut på baksiden av mobilen. Man kan dessuten sette på et kameragrep med bedre ergonomi, ordentlig utløser og ekstra batteri.

Naturligvis har man en mer ambisiøs kamera-app enn i vanlige mobiler. Foruten ”linsene” som tilfører funksjoner og kreative bildemuligheter finnes faktisk en helt manuell innstilling. På en enkel måte kan man selv stille hvitbalanse, ISO, fokusdyp, blendertid og eksponeringskompensasjon. For nybegynneren finnes til og med en hjelpeguide til innstillingene. Dessuten finnes Smartcam som introduserer magi for å ta bort uønskede personer fra bildene, lage stroboskopeffekter og unngå personer som blunker.

Lumia er dessverre ikke det kjappeste mobilkameraet. Det tar litt tid å starte og man må vente mellom bildene, trolig på grunn av den enorme oppløsningen. Men ellers er det faktisk ikke mye å klage på. Detaljgjengivelsen er utmerket selv i mørkere partier av bildene og fargene tiltalende. Takket være at man krymper bildene er det vanskelig å finne noe støy. Selv i svakt lys tar det aldeles utmerkede bilder, og når det blir altfor mørkt finnes det en ordentlig blits.

Konklusjon
På papiret ser Nokias teknikk litt smågal ut, men de har bevist at det fungerer. Det å ta virkelig høyoppløste bilder og bearbeide dem til et håndterlig format, gjør at man kan trolle. Til hverdags kan man få detaljrikdom i bildene eller simulere zoom og i dunkelt lys får man frem lysere bilder. Dessuten kan den interesserte fotografen få full kontroll på alle innstillinger, og amatøren kan prøve ut alle de kreative finessene. Optikken stikker jo en del ut, men det er det verdt for å få gode bilder.

Også i denne testen: