: Nikon D750

Hvis vi skal velge bare et favorittkamera, kommer Nikon D810 høyt opp på listen. Men med en pris tett på 30.000 kr bare for kamerahuset, er det kostbart. Dessuten er det stort og tungt. Tross det får man ekstrem skarphet med en fullformat 36 Mp bildebrikke.

Det er ikke et kamera for amatører, som kommer lengre med Nikon D5300 eller et kompakt systemkamera, men vil man nyte godt av fordelene med stor, fullformat – 24 x 36 mm, bildebrikke, er D810 et fristende – om en dyrt alternativ.

Til nå har Nikon hatt en rimeligere fullformat speilrefleks i D610, men det er ikke like kjapt på autofokus som det dyrere D810. Derfor kan nykommeren D750 være et godt kompromiss. Det har nemlig arvet D810s 51-punkters autofokussystem, i en forbedret utgave, og har raskere skuddtakt enn begge to med 6,5 bilder/s.

Kameraet har en tilsvarende 24 Mp bildebrikke med et mildt lavpassfilter som reduserer moare, bedre batterikapasitet, integrert Wifi og en vippbar 8 cm skjerm. Likevel har Nikon klart å gjøre D750 mindre og lettere enn både det rimeligere D610 og det kostbare D810.

 

Små forbedringer
Mens D750 er omlag 5.000 kr dyrere enn D610, er det hele 10.000 kr billigere enn D810. Det kan synes som et ypperlig kompromiss, hvert fall om man trenger et kamera som er litt raskere og hendigere enn D610.

Sammenlignet sett er det flere fordeler med å velge D750. Håndgrepet er mye større med bedre plass til fingrene, og det værtettede kamerahuset virker bedre bygget. Den vippbare skjermen med høyere oppløsning er mer praktisk på videopptak, og her får man full HD-video med 60 mot 30 bilder (fps), og mer raffinert lysmåling med 91.000 mot 2016 målepunkter.

 

I D750 får man også Nikons nye høylysprioriterte lysmåling og elektronisk blenderstyring på videoopptak, men lukkertiden og blitssynk er fremdeles 1/4000s og 1/200s.

Skuddtakten er hakket bedre på 6,5 bilder/s, og 3D-autofokussystemet med 51-punkter og 15 kryssensorer er allerede nevnt. Begge har to kortspalter med plass for SD-kort, men D750 har bedre batteritid,

Det er altså lett å finne argumenter for D750 mot D610, men også mot D810. De 10.000 kronene gir deg ekstrem oppløsning på 36 Mp – uten lavpassfilter, 1/8000s lukkertid og19250s blitssynk, lavere følsomhet på 32 ISO og noen betjeningsmessige fordeler. Som PC-kontakt for studioblitser, ukomprimerte råfiler, USB-port, AF-knapp på baksiden og splittskjerm på live view skjermvisning. Blant annet.

Menystrukturen er den samme, og alle som har tatt i et Nikon-kamera vil umiddelbart føle seg hjemme. Betjeningen på D750 er forbilledlig, men personlig foretrekker jeg D810s funksjonshjul, tross at man har direkte tilgang til to egenprogammerte bildebanker på funksjonshjulet på D750.

Jeg liker også den større skjermen på toppen av D810 og muligheten til å tenne infoskjermen fra strømbryteren. På D750 må man trykke inn Info-knappen på baksiden. Men søkeren er fantastisk stor og lys, og kameraet har både hodetelefonutgang og mikrofoninngang. Det eneste jeg vil sette fingeren på, er at Wifi-funksjonen er unødvendig kompleks å sette opp. Kameraet tillater heller ikke noen annen kontroll over funksjonene, enn fjernutløser fra mobilskjermen.

 

Bildekvalitet og ytelse
Du skal være uvanlig skarpsynt for å se store forskjeller i bildekvalitet mellom D750 og D810. Nikon D810 har fordelen av høyere oppløsning og detaljskarphet, men ellers er D750 nesten umulig å skille fra det dyrere kameraet.

24 megapiksler gir de fleste av oss mer enn nok oppløsning både til store forstørrelser og kraftig beskjæring, for fargegjengivelse, bildedynamikk og støy er viktigere parametere.

 

 

Her scorer D750 høyt. Helt i toppen faktisk. Fremragende bildedynamikk gir deg muligheten til å hente detaljer ut av mørke partier uten at man på den andre siden, må kompensere for utbrent høylys. Fargegjengivelsen er svært god med jevne toner, og avvikene skyldes kun hvitbalansens eventuelle problemer med å takle blandingslys.

De færreste trenger å frykte bildestøy. Hvert fall ikke før etter 6400 ISO-følsomhet. Jeg oppdaget kun marginalt med kornstøy på 1600 ISO, som ikke blir særlig tydelig før ved 6400. Det betyr at du trygt kan bruke automatisk ISO, og skyte ubekymret i lite lys med høy ISO, og ikke behøve etterbehandling av råfilene før på 12800 ISO. Eller høyere. Jeg kan godt bruke 12800 ISO også, for eksempel på sorthvitt hvor litt kornstøy bare kan være kledelig.

Nikon D750 er slik sett på høyde med Sony A7r, Nikon D810 og Canon EOS 5D III, som er de tre beste fullformatkameraene vi har testet hittil.

Kameraet er blant de raskeste i fullformatklassen – proffkameraene unntatt, for en skuddtakt på 6,5 bilder/s er faktisk best i klassen. Bildebufferen er ikke akkurat i actionklassen, men drøye 80 jpeg-bilder, 15 råfiler (lossless komprimert 14-bit), eller 10 rå- og jpeg-filer i rask serie – er meget respektabelt. Til sammenligning kan kameraet som kommer nærmest, det dyrere EOS 5D III skyte ubegrensede serier på 6 bps med jpeg-filer, og 17 råfiler når man lagrer bildene på Compact Flash-kort.

Det er bare det kommende Sony A7II med 117 fasedetekterende sensorer (se test i neste nummer) som har potensialet til å slå D750 på autofokuspresisjon.

 

Oppsummering
Nikon D750 er perfekt for fotografer som oppgraderer fra enklere systemkameraer med APS-C bildebrikke, og ønsker seg fullformat. Enten det er for å få smalere dybdeskarphet med lyssterk optikk, eller for å utnytte brennviddene på fullformat optikk. Det står ikke tilbake for noe på støykontroll og brukerglede. Det er bare Sony A7r og Nikon D810 som kan slå det på oppløsning og detaljskarphet, og kun A7r som er i nærheten av prisen på D750. Men det er ikke i nærheten av optikkutvalget til Nikon-kameraet, som er et utmerket allroundkamera for de mest kresne fotografene, uten for romslige budsjetter.