Da vi begynte å teste trådløse in-ear-hodetelefoner måtte man hoste opp 1.500–2.000 kroner for å få noe som var brukbart. Budsjetthodetelefonene vår dårlig bygget, hadde varierende tilkobling og kort rekkevidde, og de låt forskrekkelig. Men utviklingen og prispresset har gjort at man nå kan få helt akseptable propper betydelig billigere enn tidligere. I denne testen har vi lagt listen rundt tusenlappen, og sjekker man prisene i butikk, kan man sikkert få dem billigere enn det.
Til å være billige propper ble vi overrasket over hvor mye bedre de er, enn for bare noen år siden. Det er ingen som føles dårlige i konstruksjonen. Noen er til og med ekstra robuste slik at de kan brukes til trening. At har støtte for bedre lydoverføring som aptX eller AAC, er ikke uvanlig. Og det er sjenerøst med tilbehør. Alle har flere ulike størrelser på øreputene, og nesten alle byr på en slags form for beskyttelse for transport.
Batteriproblemet
For et par år siden var det normalt å bare få ut fem timers batteritid, noe som ikke holder for flittige brukere. Men bedre kretser og mer effektive batterier har raskt ordnet det problemet. I denne testen er åtte timer å betrakte som normalt.
Men hvor skal man gjøre av batteriet? Det er ikke det letteste problemet å løse. Enten setter man det i en krage for å få lette propper, men kragen ser klumpete ut, og får sjelden plass i lommen. Eller så setter man batteripakken i ledningen, men det er ikke elegant, og kan dra i proppen slik at man risikerer at de faller ut. Eller så setter man helt enkelt alt i selve proppene for å få en elegant ledning mellom dem, men det gjør proppene store og tunge, noe som kan gjøre at de faller ult.
Testkriterier
Vi ba produsentene om ørepropper i prisklassen 1.000–1.500 kroner. Byggekvaliteten ble sammenlignet med dyrere produkter for å se om det ble spart på holdbarheten. Vi så også på tilbehøret, hvor lette de var å koble til og bruke samt hvor behagelige de var å ha på. Hodetelefonene ble koblet til en Xperia mobiltelefon med støtte for høyere lydkvalitet. Vi lyttet så på en spilleliste lastet ned i høyeste kvalitet for å bedømme lydkvaliteten.
Audio-Technica ATH-CKR55BT
Upraktiske, men vellydende
Med en bedre batteriplassering kunne Audio-Technicas hodetelefoner blitt anbefalt.
Beyerdynamic Byron BT
Vellyd til budsjettpris
Byron BT er nesten like bra som sin dobbelt så dyre storebror – hvilket kupp!
Degauss Labs Vice
Sjenerøse og basstunge
Med Degauss Labs Vice får man ekstra tilbehør, ekstra robusthet og ekstra mye bass.
Focal Spark Wireless
En usofistikert skuffelse
Focal gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å forsøke å konkurrere med lavprismerkene.
JBL Everest 110
Forfinede og engasjerende
JBL har beholdt alle fordelene fra forgjengeren, og har slipt til lyden ytterligere.
RHA MA750 Wireless
Pene, men mislykkede
RHA har ikke bare tatt bort ledningen, men også lydkvaliteten fra MA750.
Sennheiser CX 7.00BT
Kontroversielle, men utmerkede
CX 7.00 gir nesten like bra lyd som Sennheiser In-Ear Wireless, men til bedre pris.
Urbanears Stadion
Merkelige og unike
Med like mange unike fordeler som ulemper, er målgruppen liten for Stadion.
Plantronics Backbeat Go 3
Smarte, men upassende
Dårlig passform og en tam bassgjengivelse ødelegger et par ellers lovende hodetelefoner.