Selv om det er fristende å svare ja med en gang, er det to ting man må være klar over med Leica D-Lux 6. Kameraet er basert på Panasonics utmerkede Lumix LX7, og dermed kan man hake av for svært god bildekvalitet allerede. De deler nemlig alt vesentlig. Det samme zoomobjektivet med 24-90mm brennvidde, klasseledende lysstyrke på f1,4-2,3, og en bakbelyst CMOS bildebrikke på 10 megapiksler.
Det andre man bør være klar over, er et Leica forlanger mer penger for D-Lux 6. Kameraet koster fra 5.000 til 6.000 kr, avhengig av hvor man handler. Da LX7 ble lansert kostet det 4.500 kr, nå har prisen falt med opp til en tusenlapp. Leica-kameraets trumfkort er programvaren som følger med. Mens LX7 leveres med SilkyPix, får man med lisens til Adobe Lightroom 4 inkludert i pakken. Det er natt og dag i brukeropplevelse og funksjoner, og det er ikke tvil om hva jeg selv ville valgt å redigere bildene mine med.
Separat søker
Kameraet ligner naturlig nok på donorkameraet fra Panasonic. Leica-objektivet er som nevnt det samme – og godt er det – mens designen er renere og skjermmenyene har samme grafikk som i et Leica. Et lite, men dog et pluss etter min mening. De kan bruke det samme ekstrautstyret, som blitser, separate LCD-søkere osv., men Leica tilbyr en lekker brun skinnveske til 900 kr, og et avtakbart håndgrep til 600. Som ikke er tilpasset LX7s lille integrerte håndgrep foran.
I likhet med LX7 og Olympus XZ-2, har Leica-kameraet blitssko med kontakt for LCD-søkeren EVF3 til 2.900 kr, som kan brukes i stedet for skjermen. Med en knapp på objektivet kan man velge bildeformat og med blenderingen på objektivet, kan man stille blenderåpning fra f1.4 til f8.0, i tredels trinn. Legg til blant annet 23-punkters autofokus, opp til 11 bps skuddhastighet, og full HD-video i enten MP4, eller AVCHD-format opp til 50 bilder/s, og kameraet fremstår som et meget tiltalende verktøy.
Bildekvalitet
Med samme Leica-optikk og bildebrikke som LX7, er bildekvaliteten allerede på nivå med de beste i klassen. Med det skarptegnende Leica-objektivet, leverer kameraet meget høy detaljskarphet. Dog uten oppløsningen til konkurrenter som Sony RX100, men med svært gode støyegenskaper hvor kornstøy ikke er synlig før man passerer 1600 ISO følsomhet. Ikke før ved 3200 ISO er kornstøyen i grenseland for et kamera i denne klassen, og som på LX7, dukker fargestøy opp ved 6400 og 12800. Hvor redusert oppløsning blir en tydelig effekt av støydempingen kameraet må gjøre på så høy ISO.
Mens fargegjengivelsen og kontrasten fra jpeg-filer mangler litt smell, er råfilene godt egnet for korrigering i Lightroom, hvor man enkelt kan skape det tekniske utrykket man vil i bildene. Sammen med det nydelige objektivet, hvor fortegningen på 24mm kan rettes i Lightroom, leverer bildebrikken filkvaliteter som holder høyt nivå. Og som foruten oppløsningen ikke står noe tilbake for de aller beste blant entusiastkompaktene.
Luksus
Man kan forståelig nok henfalle til tanken om at det er smartere å velge LX7, enn D-Lux 6, og spare de pengene man må legge ut for Leica-utgaven. Regner man inn prisen på Lightroom, blir prisforskjellen mindre, men de færreste som velger Leica, velger det på grunn av prisen. Følelsen av å ha et Leica i hendene skal ikke underslås, særlig med det fine håndgrepet til D-Lux 6, og det holder i massevis for de mange som velger D-Lux 6. De blir neppe skuffet over bildekvaliteten, alle fall.
