Vårt første møte med Reference-serien i sin andre utgave var en gruppetest i L&B nr 3 2011, hvor RF-62 II gikk seirende ut med ”masse dynamikk, liv og moro”, og ”med en jevn klangbalanse og behagelig oppløst diskantgjengivelse”. Lillebror RF-52 II har et mindre kabinett og mindre elementer, men slektskapen er umiskjennelig.

Fronthøyttalerne spiller hele 96 dB med bare én watt fra forsterkeren, og med 8 ohms impedans er de en enkel affære å drive.

Senterhøyttaleren har litt mindre bestykning, med to 4-tommers mellomtonebasser. Bakhøyttalerne, har også et 4-tommers element, i tillegg til to bipolare horndiskanter for å simulere dobbelt sett bakhøyttalere når disse er montert direkte til siden for sitteposisjonen.

Lydkvaliteten
Du verden for et lydbilde på film! Actionscenene får trøkk til tusen, samtidig som lydbildet strekker seg langt bak oss. Lyden er langt mer oppløst og balansert enn man kanskje skulle tro.

Mens Q Acoustic er fine og detaljerte i overtonene, er det mer sprut og liv i diskantgjengivelsen til Klipsch. Horndiskantene gjengir skarptrommeslag med skikkelig smell, samtidig som overtonene til instrumentene leveres sømløst og tidsriktig. RF-52 II er rytmiske og dynamiske, men uten å bli aggressive. Saksofon låter uhørt bra, med stor kropp og skikkelig fysikk.

Der hvor mange av høyttalerne blir litt forsiktige og snille, har Klipsch en åpen og utagerende mellomtone, som gjør at både sangstemmer og filmdialoger fysisk står ut fra høyttalerne.

Og høyttalerne har en ganske heftig bass tross sine små mål, selv om de ikke går like dypt som Q Acoustics og Dynavoice. Klipsch kan dessuten spille høyt, og det uten å bli spesielt anstrengt. Tøft!

Hvis budsjettet tillot det, ville vi nok gått for en litt større senterhøyttaler, men den kompakte RC-42 II har likevel god kontroll på dialogene.  Bakhøyttalerne tilfører dessuten stort rom bak oss og trekker oss inn i handlingen

Konklusjon
Klipsch RF-52 II er slettes ikke langt fra sine storebrødre RF-62 II med sin dynamiske og spreke spillestil. Horndiskanten er slettes ikke skrikende, men snarere en naturlig del av lydbildet. Både sangstemmer og filmdialoger kommer godt ut fra lydbildet, og høyttalerne har en sprek gjengivelse av bassrytmer og eksplosjoner.

Bakhøyttalerne tegner et større lydbilde bak hodet vårt enn de andre, takket være bipolare diskantelementer. Senterhøyttaleren går ikke veldig dypt, så send gjerne bassfrekvensene i senterkanalen til fronthøyttalerne eller en subwoofer.

Dette er en ekstremt god allroundpakke!

Også i denne testen: