Den trådløse subwooferen er større enn vanlig, og justering av frekvens og lydnivå samt fasebryter på baksiden gjør at subwooferen kan tilpasses rommet. Forsinkelse og avstand kan ikke justeres, derfor kan du bli nødt til å flytte litt rundt på subwooferen for å oppnå optimal sammenheng mellom den og lydplanken.

Lydplanken er av enkel type, her er ingen Blu-ray-spiller innebygd, og noen tegnrute eller skjermmeny finnes ikke. Tre HDMI-innganger i tillegg til optisk digitalinngang er derimot rikelig for denne type produkt. Basshøyttaler og lydplanke pares trådløst med hver sin knapp. Systemet styres med en liten fjernkontroll (som godt kunne vært større), hvor man også kan velge mellom vanlig stereo og kvasi surroundeffekt. Det som er irriterende, er at lysdiodene som viser hva som er valgt er på toppen av planken og ikke foran. Dermed er det umulig å se fra sofaen hvilken modus som står på.

Jeg liker ikke at subwooferen kutter ut når det er helt stille, for så å komme inn igjen et sekund etter høyttaleren har begynt å spille. Smått irriterende når man spiller musikk og hopper mellom låter.

Lydkvalitet
JBLs lydplanke har en overraskende tøff spillestil, med mye trøkk i den viktige mellomtonen. I dette området ligger dialogene, som står fint ut av lydbildet. Subwooferen tar seg av det heftige bassområdet langt mer overbevisende enn vi kan huske å ha hørt fra en lydplanke til denne prisen. Imponerende. Overtonene, altså diskantområdet, har ikke samme luftighet og skinn som med Philips HTB5150D, og surroundeffekten er langt mer moderat hos JBL. Innimellom er det vanskelig å høre forskjell på stereo og ”surround”. Derimot har JBL bedre kontroll i bassen, og dynamikken er generelt bedre.

JBL-planken fungerer greit også på musikk, og overrasker med rytmikk og en riktig heftig spillestil. Men stereobredden er begrenset til plankens lengde, noe som blir ganske snevert.

Også i denne testen: