Designmessig har HTC One max dessverre mest til felles med HTC One mini og ikke den opprinnelige HTC One, som kom med et unibody kabinett fremstilt av ett stykke eloksert aluminium. One max er også bygget i aluminium, men som One mini har den en hvit plastkant som ramme for feste av forsiden til bakdekslet. Dette kan tas av da både SIM-kort og microSD-kort skal settes inn under dette. Selv om det dermed også i prinsippet er adgang til batteriet, kan dette ikke skiftes ut. Vi er imidlertid glad for muligheten til å kunne utvide lagerkapasiteten, da One max bare kommer i to utgaver med henholdsvis 16 og 32 GB internt minne.

På lydsiden begeistrer ikke One max like mye som HTC One, til tross for de to interne stereohøyttalerne. Forklaringen kan være at Beats Audio som leverte lydoptimerende programvare til HTCs smartmobiler, har sagt opp samarbeidet.

Ikke at HTC One max har dårlig lyd, men kvaliteten er ikke lenger helt på topp. Blant annet mangler den helt dypbass, og musikken har ikke samme power, og det er synd. En av HTC One sine klare fordeler var at den bød på markedets beste mobillyd.

HTC One max må, liksom One mini, også klare seg uten optisk bildestabilisering (OIS), som var med til å gjøre HTC One til markedets beste kameramobil. Eller sitter det i akkurat det samme såkalte UltraPixel-kamera i One max som i originalen, og bildekvaliteten er da også utmerkede selv om den manglende OIS-funksjonaliteten kan bety uklare bilder hvis man fotograferer objekter eller personer i bevegelse.

Som noe nytt er One max utstyrt med fingeravtrykkskanner. Den er ikke plassert på forsiden i forbindelse med hjemknappen som Apples Touch ID fingeravtrykksleser på iPhone 5S. I stedet sitter den på baksiden av One max, og der hvor Apples Touch ID bare krever at man legger fingeren på fingeravtrykkleseren, er man med HTCs skanner nødt til å la fingeren gli over sensoren.

Til gjengjeld kan man med HTCs teknologi ikke bare bruke fingeravtrykket til å låse opp telefonen, men også til å starte en bestemt app like etter at den er låst opp. Vi synes om idéen med fingeravtrykkskanner, men dessverre er teknologien langt fra så godt implementert hos HTC som hos Apple. Mest fordi skanneren på One max er meget dumt plassert.

Konklusjon
HTC One max er ikke helt så fet som den opprinnelige HTC One. Blant annet gjør designen at det ikke er mulig å ringe på samme måte. Fingeravtrykkskanneren på baksiden er en glimrende idé som HTC forhåpentligvis plasserer bedre neste gang. Selv om lyden ikke er helt på topp nivå når Beats Audio ikke lenger er med, er HTC One max fremdeles helt genial som medieavspiller – spesielt hvis man vil se film og video som den flotte 5,9 tommer store skjermen egner seg ypperlig til. Både med og uten hodetelefoner.

Også i denne testen: