Hodetelefoner er nytt beite for den franske høyttalerprodusenten Focal. Men også hodetelefoner benytter høyttalerelementer, og her har Focal lang erfaring. Nærmere bestemt 35 år, og da er det naturlig at de også bruker sine egne elementer i de helt nye high-end-hodetelefonene Elear.

Målet har vært å skalere ned en fullblods fulltonehøyttaler til miniformat, og putte den inn i en hodetelefon, så å si. For å få ett enkelt høyttalerelement til å gjengi hele frekvensregisteret har Focal landet på en M-formet domemembran i plast, bekledd i superstivt titan. Lav vekt og høy stivhet er som kjent nødvendige egenskaper for å gjenskape musikken med taktfasthet og lav forvrengning.

 

Membranen sitter i et spesielt oppheng som gir ekstra elastisitet i hele slaglengden, mens spolen har lav masse og magneten høy effekt. Alt for å gi en uovertruffen lydgjengivelse.

Focal Elear har en motstand på 80 ohm mot Sennheisers 300. Kombinert med en noe høyere følsomhet gjør det at den krever mindre strøm fra forsterkeren, og fungerer dermed bedre med helt vanlige hodetelefonutganger. Både Hegel HD12 (6.995 kr) og Ayre QX-5 (99.995 kr) fungerer bedre med Elear, da musikken kommer ut med mer dynamikk og trøkk.

Lydkvalitet
Dynamikk er et viktig stikkord med Focal Elear. Hodetelefonene presenterer et superstramt lydbilde. Hør bare skarptromma på David Bowies Lazarus. Den er megakrisp, og man hører hver en vibrasjon fra seidematten på undersiden av tromma. Bassgitaren er superstram, og dessuten luftig. Det er ikke ofte man snakker om en luftig bass, men denne er så krisp og kontant, at man sanser rommet mellom tonene. Og trompeten smeller som om trompetisten skulle rettet munningen rett i øret på oss og blåst for fulle mugger!

Et klassisk piano låter lekent og lett, og basstonene kommer frem i godt monn. Dette er virkelig bra! Elear minner mye om Focals egne høyttalere, som den eminente Sopra No3, kåret av oss til Årets high-end-høyttaler. Så, ja, å beherske høyttalerkunsten kan helt tydelig overføres til hodetelefoner.

Ikke alle typer musikk gjengis like engasjerende. Hip-hop og elektronisk dansemusikk låter i overkant frampå, og kan innimellom oppleves litt slankt. Dette til tross for at faktisk de dypeste synthbasstonene er fyldigere enn med Sennheiser HD 800 S.

Det er i den øvre delen av bassregisteret at Focal Elear mangler litt varme, og Dr. Dre er soleklart å foretrekke med HD 800 S. Men så var det prisen da. Elear koster tross alt noen tusenlapper mindre, og da er det klart at også denne er et knallkjøp!

Husk at Elear foretrekker en forsterker som heller mot det fyldige, for eksempel Burson Conductor eller Naim DAC-V1.

Også i denne testen: