Sånn som utviklingen har gått de siste årene, hvor fysiske CD-er skiftes ut mot mer abstrakte men intet mindre musikalske gigabytes på en datamaskin, er argumentene forsvinnende små for å tilby et lydanlegg som ikke på en eller annen måte kan gi et brukervennlig og vellydende utbytte av den lagrete musikksamlingen. Blant Philips’ mange svar på tiltale finner vi Streamium MCI900. Et av deres mer seriøse minianlegg komplett med forsterkning og høyttalere, til en voksen pris på 9000 kroner.
Nettverksstrømming
I tillegg til å besitte en vanlig CD/DVD-spiller (med HDMI-utgang, skal du vite), kan det strømme musikk via hjemmenettverket, og lar deg bla igjennom samlingen med fjernkontrollen, som er listet på anleggets oppstikkende tegnrute. Denne har stor og tydelig skrift som synes fint på en viss avstand.
Programvaren som følger med heter TwonkyMedia og skal installeres for å forvandle PC-en eller Macen til en musikkserver som Philips-anlegget håndhilser godt med. Programmet ligger på en bærbar og hendig 160GB harddisk som Philips sjenerøst nok har inkludert i esken. Denne kan også brukes til musikklagring, slik at anlegget kan spille av lagret musikk uten å bruke nettverket i det hele tatt.
Diskant på stilk
Diskantelementet til høyttalerne er atskilt fra resten av konstruksjonen, og er i stedet montert på en stang som stikker fremover. Tankene går mot utenomjordiske vesener med et øye på stilk midt i panna. Estetisk ser det litt rart men ganske stilig ut, samtidig som det har den lydmessige fordelen av at diskantelementet ikke påvirkes av vibrasjonene fra mellomtonebassen, som peker oppover, montert i det noe fremoverlente høyttalerkabinettet. Anlegget er utstyrt med skruterminaler på både elektronikk og høyttalere, som gir rom til å skifte ut de begredelige lisseledningene til noen skikkelige kabler. Høyttalerne er av skikkelig byggekvalitet med kabinetter av børstet aluminium, mens elektronikken derimot er mye lettere og gir ikke samme kvalitetsfølelse.
Brukervennlighet
Brukervennligheten er god. Menysystemet har svensk som nærmeste morsmål, og er lett å manøvrere i. Ikke så fjernt fra å manøvrere i iTunes. Vi kunne likevel ønske oss at menyen kunne vises på TV-en gjennom HDMI-utgangen, men denne er forbeholdt DVD- og CD-avspilling.
Det er kult å kunne spille musikk og vise bilder fra en datamaskin tilkoblet nettverket, men vi skulle ønsker det også gikk an å spille av video. Tross alt er det HDMI-utgang på anlegget, noe som gjør det ganske selvfølgelig å tenke i den retningen. Det har ikke Philips gjort, av en merkelig grunn.
Lydfiler som støttes er MP3, WMA og WAV, men også OggVorbis og det tapsfrie komprimeringsformatet Flac. De to sistnevnte har vi imidlertid ikke fått til å fungere via nettverket, men de går utmerket å spille av fra en minnepinne eller harddisk tilkoblet anleggets USB-inngang. Apple-formatene AIFF og Apple Lossless støttes ikke, og anlegget har da heller ikke iPod-tilkobling. Ønsker du å koble til en iPod eller iPhone, kan du enten bruke en minijack-til-RCA-kabel, eller for eksempel iPod-DAC-en HRT iStreamer til 2000 kroner.
Lydkvaliteten
Rett ut av esken har anlegget en meget stor og feit bassgjengivelse. Ganske i overkant faktisk. Dette er nok gjort for å imponere, men det låter ikke veldig bra. Gå inn i lydoppsettet og ”Full Sound” og velg i stedet ”Direct Source”, som gir den klareste og beste lyden.
Det er alt som skal til for å få en god og åpen lyd, i et svevende og stort lydbilde. Kvinnevokaler av typen lys falsett låter spesielt imponerende, med en deilig og luftig gjengivelse. Cymbaler også svever fint og gir et dyrt inntrykk. Dette gjør også at man hører ganske stor forskjell på gode og dårlige MP3-filer. En kraftig komprimert fil vil ikke låte bra i diskanten, men vil i stedet bli hardpakket og dissonant i toppen. Aller best låter ukomprimert WAV og CD, som anlegget i ganske godt monn får frem klangstrukturene fra.
Bassgjengivelsen er ganske bra, med fin fylde og ganske stor kropp. Det er jukset frem en del energi i mellombassen, noe som gjør at høyttalerne låter større enn de er. Ulempen er at bassen er ulineær, slik at om et bassinstrument har mye energi i akkurat dette området, vil det låte vel svulstig.
Mellomtoneområdet, det viktige toneområdet hvor mesteparten av sangstemmer og de fleste instrumenter har sitt hovedområde, er klart og tydelig gjengitt. Det eneste er en liten pukkel i øvre bass som masker noe for mellomtonen. Man hører det spesielt på sangstemmer med mye brystklang, som da låter litt hult.
Dynamikken i anlegget er ganske bra. Her kan du spille ganske høyt, slik at du kan ha anlegget i en stue uten at det blir en flau affære. Det blir rotete fokus på veldig dynamisk musikk og når lydnivået går opp, dette som følge av en litt strømsvak forsterker. Lydentusiastene vil nok se etter noe annet, men de aller fleste bør være svært fornøyd med hva dette anlegget presterer.
Konklusjon
Philips Streamium MCI900 er enkelt å koble til hjemmenettverket og strømmer enkelt lyd som er lagret på en nettverksdatamaskin. Eller kopier musikksamlingen til den medfølgende harddisken, som til enhver tid kan stå tilkoblet anlegget.
Anlegget kombinerer vanlig CD- og DVD-avspilling med nettverksstrømming. At anlegget har HDMI-utgang, gjør at vi synes det er litt rart at det ikke spiller videofiler. Det burde det absolutt gjort!
Videre er ikke et anlegg helt komplett før det også har en digital iPod-inngang. Du kan riktignok koble poden til AUX-inngangen, men dette anlegget er i stand til å gjengi bedre lyd enn du får fra iPod-ens hodetelefonutgang.
Alt i alt et meget velutstyrt og vellydende anlegg, som forsvarer den litt høye prisen. Vi savner bare litt bedre dynamikk og en enda klarere bass.
