: Hegel H300

Norske hi-fi magasiner har ofte blitt beskyldt for å favorisere norske lydprodukter.

Mange anser det rett og slett som umulig at norsk ”hjemmelagd” kan konkurrere mot de store gutta, de med eksotiske navn som Musical Fidelity, Ayre, Burmester og Mark Levinson på frontplaten i krom og børstet stål.

Derfor er det betryggende for våre egne ørers del at de norske produsentene også høster lovord utenfor landets grenser. Nå sist var det Hegel og deres dyreste forsterker, H30, som fikk knalltest i anerkjente Absolute Sound. Hvem vet, med tiden kan kanskje hi-fi forsterkere bli en like yndet eksportvare som olje og laks?

Mens de dyreste high-end produktene nå retter seg mer mot ”en-prosenten” enn folk flest, har Hegel valgt å legge seg på et prisnivå som alminnelige entusiaster kan ta seg råd til. Foruten de nye forsterkerne har Hegel også hatt stor suksess med sine nye D/A konvertere, som med enkle grep gir en kraftig lydforbedring fra digitale kilder. Nå har de samlet all denne teknikken i en flunkende ny forsterker med integrert digitaldel, og den etterlengtede H300 er et faktum.

Integrert toppmodell
Hegel har tidligere lansert forsterkerne H70 og H100 med digitale innganger. Nå er turen kommet til H300, en real kraftkar med 250 watt per kanal. Hegel viste en prototype av den nye forsterkeren allerede høsten 2011, men det er først nå, ett år senere at vi har fått kloa i et ferdig testeksemplar. Hvorfor slik oppstandelse rundt en skarve stereoforsterker? Vel, Hegels integrerte muskelbunt H200 har vært vår favoritt i sin prisklasse helt siden den ble introdusert i 2007. Den har vært utfordret av mange, men aldri overgått når det gjelder kombinasjonen av kraft og lydmessig finesse til prisen.

I det siste har en del produsenter likevel krøpet innpå, og noen har kunnet tilby en enda mer finstemt og oppløst musikkgjengivelse. Derfor knyttes det stor forventning til om arvtageren H300 kan ta over stafettpinnen og bevare status som mest ”bang for the buck”.

H300
– H300 er en nytt design fra bunnen av, og representerer på mange måter et generasjonsskifte for oss, forteller Bent Holter. Det dreier seg om nye kretskortløsninger, deriblant en helt ny forforsterkerdel hvor transistorene måles og matches for hånd. Denne praksisen som startet med high-end modellene P30 og H30, gir i følge Holter vesentlig redusert harmonisk forvrengning. Oversatt i praksis: Mer musikk, og mindre støy.

I effektdelen har det ikke skjedd like mye – forsterkeren er fortsatt basert på H20 med en Dual Mono oppbygning hvor de to stereokanalene er fullstendig adskilt fra hverandre. Oppgraderte komponenter, samt en kraftigere strømforsyning har gjort det mulig å skvise ut hele 250 watt per kanal ved 8 ohms belastning. Det er temmelig solid ytelse for en integrert forsterker!

Den mest spennende delen av H300 er likevel verken for- eller effektdelen, men snarere den nye digitaldelen. Hegels D/A konvertere HD11 og HD20 har konkurrert helt i toppen når det gjelder lydkvalitet, selv mot de beste og dyrest high-end konkurrentene, i alle fall hvis vi skal tro kollega Geir Nordby sine ører.

Den innebygde D/A-konverteren i H300 er basert på HD11, og bruker en 32-bits DAC-chip fra Texas Instruments. Med hele 5 digitalinnganger kan den forbedre lydkvaliteten fra en rekke digitale lydkilder. Hegel har likevel ikke forkastet ideen om en ekstern D/A konverter: I tillegg til de fem inngangene har H300 også en digital utgang. Denne kan man benytte til å forbedre lyden fra den interne digitaldelen med en ekstern D/A konverter gjennom en såkalt DAC-loop.

Fleksibel
Regnvåte feriedager byr på en ypperlig mulighet til å kose seg med musikk. I gamle dager ville det medført CD-er strødd utover stuegulvet, men takket være Hegel-forsterkerens digitale innganger, kan jeg spille musikkfiler direkte fra PC-en. Med Hegels fjernkontroll kan man til en viss grad også styre musikkavspillingen. Du bare lager en spilleliste på PC-en, og skifter så spor frem og tilbake med fjernkontrollen. Dette krever at PC-en er koblet til forsterkeren via en USB-kabel.

Den som ennå ikke har pensjonert CD-spilleren, eller foretrekker å bruke en ekstern musikkspiller som Sonos, Squeezebox eller Apple TV, bør benytte Hegelens optiske eller koaksiale digitalinnganger. Sannsynligheten er stor for at selv påkostede CD – eller Blu-ray spillere vil låte vesentlig bedre på denne måten, enn om man benytter de analoge utgangene.

Det eneste vi savner er muligheten for å koble til Blu-ray spiller og TV-boks via HDMI. HDMI gir i seg selv ikke bedre lyd enn vanlig SP-DIF signaler så lenge vi snakker om vanlig stereo, men gir ofte bedre synkronisering av lyden i AV-sammenheng, i tillegg til at bildet kan sendes videre til skjermen. En slik funksjon hadde dog sikkert bidratt til å gjøre digitaldelen dyrere og mer komplisert.

Lyden av H300
I forkant av denne testen hadde jeg rikelig tid til å bli kjent med H300 sine ”forfedre”, tospannet Hegel H200/HD11, som er en populær og vellydende kombinasjon. I teorien skulle H300 med sin innebygde DAC ligge på omtrent samme kvalitetsnivå som disse to, men det tok ikke langt tid å konstatere at den sikter langt høyere!

H300 har arvet forgjengerens formidable kraft og kontroll, med renter. Den tar et selvsikkert grep om høyttalerelementene og kan tvinge selv de vrangeste høyttalere til å bli med på notene. Det handler ikke om å gi full guffe hele tiden, men om ha overskudd nok til de utfordringene som måtte dukke opp, enten det er et symfoniorkester i full vigør eller en kokainruset trommeslager som tar rennefart mot trommeskinnet.

Overskudd er i alle fall noe Hegel H300 har plenty av. Selv på et lyttenivå som kan beskrives som helsefarlig, kunne jeg ikke høre noe tegn til stress fra forsterkeren gjennom de store og krevende høyttalerne Elac FS509 VX Jet.

H300 har også en merkverdig evne til å få de tilkoblede høyttalerne til å låte som de har fått selskap av en subwoofer. Tromma og bassgitaren på Dream Theaters ”Lifting Shadows off a Dream” treffer med et slik attakk som får de doble 8” i Elac-høyttalerne til å virke mer som en røslig 15”. Snakk om lydmessig Viagra!

Men selv om kraftoverskuddet er imponerende, er den lydmessige forbedringen langt mer omfattende. Den beste beskrivelsen av Hegel H300 vil være ”gjennomsiktig”. Her hentes det ut detaljer jeg knapt visste fantes! Mens H200 kan vise stresstendenser når musikken blir for vanskelig og kompleks, takler H300 musikalske utfordringer på en lekende lettvint måte.

Susanne Sundførs album ”The Brothel” er et godt eksempel: Hvem som helst kan høre hvordan H300 gjengir musikken med langt mer lydinformasjon intakt. Susannes lyse stemme har lett for å låte ganske tynn og spiss med mye hi-fi utstyr, inkludert den gamle Hegel-forsterkeren, men med H300 fremstår hun i et nytt lys: Stemmen får en langt mer detaljert og fyldig klang, og strofene hennes oppstår på en enda svartere, mer støyfri bakgrunn. Dette inntrykket vedvarer på all slags musikk jeg utfordrer Hegel-forsterkeren med, gammel som ny, gode opptak som dårlige. Selv med gode balanserte kabler mellom HD11 og H200, er det ingen tvil om at nykommeren går den gamle referansen en høy gang.

Lyden fra H300 holdt så høy klasse at jeg fant det godt å sammenligne den med en av de beste integrerte forsterkerne jeg har hørt. Musical Fidelity AMS35i til 70.000 kroner er med sine 2 x 30 klasse A-watt en av mine absolutte favoritter – riktignok håpløst upraktisk da den er stor, tung og utvikler like mye varme som en industriell byggtørker – men åh, for en lyd!

Med Dire Straits ”You and your friend” opplever jeg at AMS35i har et litt varmere, mer nærgående og organisk lydbilde enn Hegel-forsterkeren, og den låter om mulig enda mer musikalsk der den gjengir Mark Knopflers strengearbeid med suveren timing. Hegel-forsterkeren har et litt grunnere dybdeperspektiv, og en litt slankere presentasjon, men kan til gjengjeld spille mye høyere enn den noe begrensede MF-forsterkeren klarer. Totalt sett handler det like mye om smaksforskjeller som rene kvalitetsforskjeller mellom de to forsterkerne. Det sier en hel del om hvilket nivå H300 snuser på.

DAC-loop
Det går imidlertid an å få H300 til å låte enda et hakk bedre. Med den såkalte DAC-loopen kan man supplere den innebygde digitaldelen med en ekstern D/A konverter. Kjeden sluttes ved å koble digitalkilden til Hegel-forsterkeren på vanlig måte, men deretter kjøre signalet ut via digitalutgangen til en ekstern D/A konverter, som dermed reklokker signalet før det konverteres til analog og sendes tilbake til forsterkeren via de balanserte inngangene. I følge Hegel gir dette bedre resultat enn hvis man kun benytter den eksterne delen. Hensikten er at man skal kunne benytte seg av bedre D/A teknikk i fremtiden, og fortsatt kunne bruke fjernkontrollen til å styre inngangsvelgeren.

Dette måtte vi selvfølgelig prøve ut, da vi vet fra tidligere erfaring at forandringer i D/A konverteren gir store, og til dels annerledes forbedringer enn man kanskje hadde trodd på forhånd. Her er befinner vi oss så tett på signalet at den minste forbedring blir mer tydelig.

Med Hegel HD11 koblet i loop begynner det for alvor å låte bra av Hegel-forsterkeren. Det kan best beskrives som å ta vekk et ekstra slør foran musikken, eller finne perfekt fokus med kikkerten: Lydbildet blir skarpere og ting faller mer på plass.

Så hvis du er heldig eier av en god ekstern DAC, anbefaler vi å teste denne funksjonen, selv om den innebygde DAC-en gjør en utmerket jobb på egen hånd.

Konklusjon
Hegel har klart å gjøre en kritikerrost forsterker enda bedre, og ikke bare litt. H300 fremstår som en klar og tydelig oppgradering fra H200, og med solid digitaldel om bord er den også en svært fleksibel forsterker som kan kobles til nær sagt hva som helst av kilder. Til musikk kan det knapt gjøres bedre: Med sitt ærlige vesen og bulende muskler er Hegel H30 den beste forsterkeren vi har hørt i prisklassen rundt 30.000 kroner, og et godt stykke oppover. For å sitere en gammel kollega: ”Finn frem brunosten, ostehøvelen og stryk bunaden. Det er deilig å være norsk forsterkerkunde i Norge!”