: Grado PS500

Skjønt, det passer naturligvis andre også. Som alle de som trenger et lytteinstrument til å sjekke studioinnspillinger. Til kritisk lytting, men også til ren avslapning i nærmeste lenestol. Grado har laget hodetelefoner lengre enn de fleste, og har høstet global annerkjennelse for lydkvaliteten. Fra den prisgunstige SR60 til de påkostede referansemodellene. Alle har mottatt minst et par priser for kvalitet og ytelse, og er skattet av audiofile som ikke ville skjelet til moteriktige hodetelefoner, som det går 13 på dusinet av.

Joseph og John Grado har holdt familiebedriften i Brooklyn gående i 40 år. De lager også pickuper til platespillere. Også de kritikerroste og vel ansett.

Hvis man allerede har kjennskap til for eksempel SR-serien med hodetelefoner fra Grado, vet man at bak det industrielle og funksjonelle designet, så skjuler det seg en musikkformidler av rang. Klangen er varm, bassen fyldig, musikken får mer kjøtt på beinet. I de dyrere modellene i GS- og RS-serien er det mye mer raffinement, oppløsning og dynamikk.

Litt på siden av disse finner vi PS-serien, som er klanglig stemt for profesjonelle som bruker hodetelefoner til monitoring, eller postprosessering av musikkinnspillinger. Men som også tiltaler audiofile på grunn av sin glassklare klang og fyldige varme klang.

Dynamisk og sprudlende
Toppmodellen kalles PS1000 og koster det dobbelte av PS500 som vi tester her. De er bygget over samme lest. Åpne aluminiumklokker med nettinggrill som skjuler Grados elementdesign med mahogni og aluminium. Hvor elementene er plukket ut i par med maksimalt 0,5 dB avvik i respons. Det er lite det.

Men herregud for en lyd! Se bort fra at de kantete skumgummiputene ikke tilbyr all verdens komfort, her er det ekstatisk spilleglede på løpende bånd. Klangbalansen er relativt nøytral, og i motsetning til mange åpne øreklokker, svever ikke bassen ut. Live-innspillinger med Keith Jarretts trio ga meg fyldig kontrabassklang med mange klangnyanser, og trommesoloer ble gjengitt med kontroll og kraft. De er fenomenale på jazz.

For ikke å glemme klassisk. Beethovens klaverkonserter under Hélène Grimauds kyndige hender. Små detaljer som klaffer som lukker seg på treblåserne, musikere som trekker pusten, og selvsagt klangen fra det store konsertflygelet, alt er her. I rikt monn. Selvsagt fikser de rock, pop eller rap. Eller Band og Horses. Knock Knock får den nødvendige dynamikken og vekten i bassen, til at låten høres akkurat så country-punk ut som jeg tror bandet hadde tenkt det.

Grado-hodetelefonene gir deg ikke bare bedre innsikt i musikken. Det åpne og detaljerte lydbildet gir deg mer av musikkens klangfarger, harmonier i vokaler og akustiske instrumenter smelter fortreffelig inn i lydbildet. Og bassen svinger det markant av. Man skal ha en dårlig dag for ikke å falle for disse gjennomførte hodetelefonene. Bedre enn dette blir det ikke til prisen.

Det eneste som kan holde pengene på innsiden av jakken, er prisen, som tross alle lovordene synes lovlig høy. Shure SRH1840 koster mindre, lyder stort sett like bra og er langt mer komfortable å ha på. Med en tilsvarende pris er Grado PS500 den eneste hodetelefonen jeg kjenner som kan utfordre Shure, og vinne.  LS.