: Apple MacBook Pro 15»

Kynisk sett kan man hevde at alle nye datamaskiner bare er minimale oppgraderinger av den forrige modellen. Litt raskere, litt mer kapasitet, en ekstra tilkobling og hvis man er heldig, en litt bedre skjerm og bedre batteritid.

Tiden for revolusjonære endringer er kanskje forbi. Det tenkte jeg også da jeg så Apples nye MacBook Pro-modeller, med en så kalt touch bar der vi vanligvis finner funksjonstastene. Hvorfor ikke en pekeskjerm, a la et nettbrett og enkelte laptop-modeller?

Det er nemlig lenge siden Apple oppdaterte Pro-modellene, så det var lov å håpe på større endringer når generasjonskiftet endelig kom i høst. En høyoppløst pekeskjerm ville hvert fall stilnet skeptikerne.

De fikk enda mer å rynke på nesen over. Jeg også. For Apple fjernet minnekortleseren, alle USB 2-kontaktene, og det finnes heller ingen HDMI-utgang på den nye generasjonen MacBook Pro.

I stedet har vi fått en OLED touch bar, eller pekefelt, og små USB-C-kontakter.

Tilsynelatende de eneste endringene av betydning. Men etter testen av 15-tommers utgaven av MacBook Pro, har jeg fått et nytt syn på endringene. De er ikke bare negative.

Genialt eller gimmick?

Pekefeltet kan synes som en gimmick til å begynne med, men etter hvert som man man blir vant til å bruke den, liker man også hvor praktisk det er å bla i faner i nettleseren, legge til emotikon i meldinger, og mye mer.
Det virker kanskje pussig å velge pekefelt i stedet for pekeskjerm, men Apple sier at brukerne av Pro-modellene aldri har etterspurt skjerm. Det ene er at mye av programvaren proffene bruker, ikke er tilpasset pekeskjerm, men mus, tastatur og andre styreenheter. Som trackball, og ikke minst elektroniske tegnebrett.

Hardcore Photoshop, Illustrator, Motion eller Final Cut-brukere, trenger mer nøyaktige verktøy enn en finger på skjermen er. Men det hjelper med glasstripen på tastaturet, fordi den tilpasser seg programmet på skjermen, og kan konfigureres av brukeren selv.

Foreløpig er funksjonene best integrert med Apples egen programvare, som videoprogrammet for proffer, Final Cut Po X, men utviklere er allerede i gang med å lage touch bar funksjoner for tredjeparts programvare.

Stripen med et OLED-panel på undersiden, har har 2170 bildepunkter horisontalt, 60 vertikalt. I den høyre enden sitter den eneste knappen. en som har Apples touch id med fingeravtrykksleser. Den brukes akkurat som på en iPhone. Man åpner, godkjenner kjøp og logger inn med fingeravtrykket.

Tre utgaver

De nye modellene er 13,3-tommere, og en 15-tommer, som til dels kan konfigureres med mer minne, lagringsplass, raskere prosessor og grafikkprosessor. De deler samme nye aluminiumschassis, slankere og lettere enn noen gang. Alle har USB-C i stedet for den større USB 2.0-kontakten.
For de som er Mac-brukere allerede, betyr det at man må se etter passende overganger for å koble perifere ting som skrivere, harddisker og minnekortlesere til den nye generasjonen MacBook Pro.

Den enkleste utgaven har to USB-C-kontakter, men den samme sylskarpe og lyssterke 13-tommers skjermen og enklere prosessorarkitektur. Den mangler pekefeltet (touch bar), og starter på 16.000 kr. En godt valg for de som ikke trenger den kraftigste motoren til å dra de tyngste oppgavene.

Velger man 13-tommeren med pekefeltet, får man dobbelt så mange tilkoblingskontakter og langt raskere prosessor. For tre tusen ekstra. 15-tommeren starter på 25.000 kr, og inkluderer også muligheten for å velge en bedre grafikkprosessor. Det er disse som er de mer rendyrkede proffmaskinene. Som kjører Photoshop, 3D-rendering og 4K-video uten å hikke.

Mens 13-tommerne leveres med en skjerm på 2560 x 1600 punkter, og Intel Iris Graphics 540 eller 550 prosessor, kan 15-tommeren med 2880 x 1800 punkter, konfigureres med ATI Radeon 460 Pro. Med 4GB (GDD5) minne, mot et pristillegg.

Prosessorene på 13-tommerne, er enten Intels i5-tokjerners prosessor, fra 2.0 til 2,9 GHz, eller i7- firekjerners prosessorer på 2,6 og 2,7 GHz for 15-tommerne.

De kan også konfigureres med opp til 2 TB SSD-lagring.

På papiret ser ikke spesifikasjonene særlig imponerende ut, men testene våre viser noe annet.

Ytelse

Apple har valgt en LED-basert skjerm med IPS-panel og P3-fargerom. Det betyr meget god lysstyrke og fenomenal skarphet, med bred innsynsvinkel og svært god fargegjengivelse. Kanskje den beste hittil fra en laptop.

Sammenlignet med den lekre 12-tommers Macbook-en, og Macbook Air, gruser Pro-modellen alle på ytelse. Ikke bare er skjermen bedre, den kjører grafikkrevende programmer med letthet.

Les testen av 12’’ Macbook her.

En runde i GFXBench GL som måler ytelsen til grafikkprosessorens evne til bilder per sekund (fps=frames per second), oppnådde 59,74 fps i T-Rex-simuleringen. Det er kanskje ikke gaming-hastighet, som ligger fra 70 fps og oppover, men i ren prosessorytelse er denne MacBooken blant de aller beste laptopene vi har testet.

I Geekbench tester vi hvor raskt maskinen gjør integer-, flyttallsberegninger og hvor god minneytelsen er. Her klokker Macbooken inn på 4138 på singelkjernetesten, som betyr at den er like rask som fjorårets iMac med firekjerners Intel Core I7-prosessor. Hvilket er meget bra for en laptop.

Multikjernetesten endte på 12532. Det stiller Macbooken hakket bak Apples til nå råeste bærbare, fjorårets Macbook Pro med 2,8 Ghz firekjerners Intel i7-prosessor.

Så meget respektabel ytelse for innstegsmodellen med 15-tommers skjerm.

Lese og skrivehastigheten er enda mer overbevisende. I DiskSpeed-testen klarte vi ikke å måle lesehastigheten fordi DiskSpeed stopper ved 2000 MB/s. Så vi målte med AJAs systemtest, som ga oss 1463 MB/s i skrivehastighet, og hele 2485 MB/s i lesehastighet.

I praksis betyr det at maskinen er meget godt egnet til krevende oppgaver, som å kjøre filtre, støyreduksjon eller rendering i Photoshop, After Effects eller Final Cut. Den bruker for eksempel like lang tid, cirka 20-21 sekunder på å kjøre støyreduksjon på et bilde i Photoshop. Det er det samme som en iMac med 5K-retinaskjerm bruker, og under halvparten av tiden fjorårets Macbook Pro behøvde på samme oppgave.

Til hverdags

Så den er rask, og enda raskere med kraftigere prosessor og grafikkprosessor. Men det er ikke mulig å legge til mer minne. Som er kjekt å ha hvis man kjører flere oppgaver samtidig. 16 GB minne er maks, og du kan ikke selv åpne maskinen og installere mer senere heller. Det spørs likevel hvor kritisk det er for brukerne. Krever jobbene enda kraftigere maskinvare, velger man en skrivebordløsning i form av en stasjonær maskin.

Men som bærbar er 15-tommeren et meget skarpt verktøy som fullt ut er i stand til å dra de tyngste oppgavene. Som skrivemaskin er den faktisk den beste Macbooken hittil, etter min mening. Den har nemlig Apples superlave taster, som ble introdusert på 12-tommers Macbook, og krever tilvenning fordi de nesten ikke har vandring når man taster. I pro-utgaven er tastaturet forbedret , med litt mer vandring. Akkurat nok til at jeg fort fant meg til rette, og raskt skrev kjappere på pro-utgaven, enn jeg klarte på 12-tommeren.

Den har den største Force Touch-styreflaten hittil, som dekker nesten halve området foran tastaturet. Den er trykkfølsom, men ikke slik man tror. Den gir ikke etter når du trykker, men sender en tilbakemelding med et fysisk klikk fra små magneter på undersiden. Den krever også litt tilvenning, men når man er vant til den, er det vanskelig å gå tilbake til en vanlig styreplate.

Alt er ikke rosenrødt

Med bare USB-C-kontakter, blir det en hverdag med mange adaptere (ekstrautstyr). Hvis man ikke starter på ny frisk med harddisker, minnekortlesere og annet perifert utstyr, som har USB-C. Eller Thunderbolt 3. Som alle de nye Macbook Pro-modellene har.

Thunderbolt 3 fungerer sømløst med USB-C-kontakten, og gir potensielle overføringshastigheter opp til 40 Gigabit per sekund. Sammenlignet med vanlig USB 2s 480 Mbps, er det liten tvil om potensialet.

En ekstern SSD-disk med Thunderbolt 3, vil ikke lenger føles som en ekstern harddisk, fordi man slipper å vente på lesing av data og overføringene går lynraskt.

En annen fordel med Thunderbolt 3, er at de støtter HDMI, VGA, DVI og to tilkoblede 4K-skjermer. Eller en ekstern 5K-skjerm, for eksempel LGs 27’’ 5K-skjerm. Fleksibiliteten til med Thunderbolt 3 over USB-C, betyr at du kan stikke ladepluggen i hvilken som helst av kontaktene.

Hvem passer den for?

Den nye generasjonen Macbook Pro er ingen skrive- eller surfermaskin. Den passer hverken for bestemor, skoleelever eller som leketøy for var. De bør heller velge en Macbook Air, eller 12-tommers Macbook hvis pris, størrelse og vekt er viktig. Men for de som laster inn tunge oppgaver som bilder, 4K-video, jobber med illustrasjoner, digital kunst, 3D-modeller eller arkitektur, kan en Macbook Pro i riktig konfigurasjon være det perfekte verktøy. Selv om prisen er høy. Særlig når pekeflaten på tastaturet kan tilpasses brukeren enda bedre, da forsvinner til dels litt av argumentene for en fargeskjerm, for den fungerer forbausende godt i praksis.