: FujiFilm X-A1

Et speilreflekskamera fra en kjent produsent, kan være et trygt valg fordi det kan være vanskelig å vite hva man skal velge. Det er også en naturlig oppgradering når man vokser fra kompaktkameraets begrensninger. Men man får ikke den samme bærbarheten som i et lite kamera. Da kan et kompakt systemkamera være et bedre valg.

FujiFilm X-A1 er et slikt kamera. Her får man et lite, brukervennlig og rimelig kamera med zoom, trådløs bildeoverføring, HD-video, nok megapiksler til A2-utskrifter og et brukbart utvalg av kvalitetsoptikk. Alt for 5.000 kr. Du kan også velge mellom sort, blått, eller sølv/rødt utførelse.

Kameraet er nesten identisk med X-M1 som vi testet i 2013, til knappe 6.000 kr med den samme 16-50mm zoomen som følger med X-A1. Med f3,5-5,6 lysstyrke, og integrert bildestabilisator. Men her er bildebrikken en enklere type, for å holde kostnadene nede, men resten av kameraet gir deg de samme mulighetene som den dyrere modellen gjør.

Kompakt og brukervennlig
Som integrert wi-fi og muligheten å overføre bilder til en app på mobilen. For øvrig har kameraet integrert råfilkonverter som lager jpeg-kopier av bildene, en vippbar 7,6 cm stor skjerm, men ikke pekeskjerm, solide 5,6 bps i skuddtakt, filmsimulering pluss åtte kunstfiltre, 0.05s utløserforsinkelse, 1080/30p HD-video og ISO-følsomhet fra 200-6400, og 12800/25600 ISO i jpeg-oppløsning.

Det har også de åtte kunstfiltrene man kan bruke om man ønsker mer kreative effekter på bildene, og Fujis praktiske Q-knapp aktiverer en oversikt over primærinnstillinger på skjermen. Som man kan endre kjapt med de to innstillingsrattene på venstre side av kameraet. Kameraet er lite og lett nok til at det er enkelt å ta med. Man lærer å bruke kameraet ganske raskt, fordi få tinge er komplisert å få til. Slik at man kan bruke tiden til å fotografere.

Bildekvalitet
Zoomobjektivet testet vi sammen med X-M1, så den optiske ytelsen til 16-50mm zoomen, er kjent for oss. Den er blant de bedre kitzoomene (de som følger med kameraene), med meget lav fortegning på vidvinkel, og jevnt god skarphet helt til f11.

Men fordi de ikke bruker samme bildebrikke, er det naturlig å tro at den tekniske ytelsen skiller mellom de to kameraene. Noe den gjør, men ikke slik man kanskje tror. Det billigere X-A1 er faktisk på høyde med det dyrere kameraet.

For eksempel skiller det nesten ikke noe på bildestøy. Den er marginal ved 3200 og ikke særlig synlig før ved 6400 ISO. Detaljoppløsningen, særlig hvis man studerer bildene på nært hold, er bedre på det dyrere kameraet – særlig på høy ISO, men for folk flest er det en forskjell som ikke betyr noe. For den vises ikke på A4-utskrifter.

Fargegjengivelse og bildedynamikk kan måle seg med de beste i denne klassen. Det eneste vi lurer på, er om Fuji ikke har gjort det for vanskelig å velge. Hvis man synes en tusenlapp ekstra er noe å snakke om, er det litt ekstra å hente i bildekvalitet på X-M1. Men ikke nok til at de som heller vil spare tusenlappen på å kjøpe X-A1, vil gå glipp av noe. For kameraene er ellers 99 prosent identiske.

Konklusjon
FujiFilm er en spennene kameraprodusent, som har lykkes med alle kameramodellene, og som har fått et bra utvalg av optikk til X-serien allerede. Særlig om man liker fastbrennvidder, som 18, 27, 35 og 60mm (x med 1,5 for bildevinkel tils. 135-format).

I Fujis rimeligste modell har man spart på bildebrikken uten at det har gått ut over bildekvalitet eller betjening. Derfor er X-A1 et interessant alternativ til en speilrefleks. Særlig for de som liker størrelsen, men gjerne vil ha minst like bra bilder som de får fra et større kamera.