Den lille FiiO X3 i finslepen aluminium ligger fint i lomma, og kvalitetsfølelsen er god.

Når den kobles til PC-en, kan du velge om du vil flytte over musikk, eller om den skal være en digitalkonverter til datamaskinen. Dermed tar den over som lydkort, og gir deg hi-fi-lyd gjennom hodetelefonene med PC-en som avspiller. PC krever en driver, Mac fikser det direkte.

Innebygd minne på 8 GB er ikke rare greiene. Musikk i 24-bit/96kHz FLAC-format gir typisk plass til under 100 sanger, mens 192 kHz oppløsning gir halvparten. Løsningen er å kjøpe et micro SDXC-kort, FiiO spilleren støtter da opptil 128 GB ekstra lagring. Da begynner det å hjelpe!

Batteritiden er oppgitt til i overkant av 10 timer med effektiv spilletid, fra batteriet som ikke er utskiftbart. Spilleren lader enkelt fra PC eller Mac via USB, og det tar rundt fire timer å fullade.

Brukervennlighet
FiiO X3 går greit å bruke, men har noen lyter. Menyen er lett å bla igjennom, selv om jeg savner berøringsskjerm.

Jeg ønsker en fysisk knapp for lav og høy gain til de gangene jeg kobler på mer tungdrevne hodetelefoner og trenger litt ekstra guffe. Jeg må stadig inn i menyen for å stille på dette.

Spillelistefunksjonaliteten er så som så. X3 kan ikke redigere eller lage spillelister, det må gjøres på PC-en først. Programmet Foobar kan anbefales. En annen kjip detalj er at når man går inn på en artist, organiseres alle låtene først etter nummeret på albumet. Virker logisk nok, men ikke når man har flere album av samme artist. Da kommer alle førstelåtene først, etterfulgt av alle nummer to, og så videre. Løsningen blir å lage spillelister i Foobar på forhånd, eller å lagre musikken i mapper som gjør det enklere å bla.

Lydkvalitet
På forhånd var jeg litt skeptisk til så rimelige spillere som her. På en side kan man ikke forvente all verden, men på den andre er det bortkastede penger om den ikke er hørbart bedre enn en mobiltelefon. Jeg ble raskt betrygget, for FiiO er et steg opp fra min iPhone 5.

Med de gode, lukkede hodetelefonene Klipsch Status (2.000 kr) er det ved lavt lydnivå ikke så lett å høre de subtile forskjellene mellom iPhone 5 og XiiO X3, i hvert fall ikke med musikk i CD-kvalitet og lavere. Men dra på, og XiiO holder kontrollen bedre. Popmusikk med god bruk av dypbass og litt saftige rytmer puster mer, bassen er mer utstrakt, og det er mer rom rundt instrumentene. Velprodusert høyoppløst musikk låter enda bedre. Jazz-utgivelsen ”Quiet Winter Night” av Hoff Ensemble understreker at man hører de subtile, men viktige forskjellene på stadiene fra MP3 via ukomprimert til høyoppløst 192kHz FLAC. Wolfson-DAC-en vet vi er god, og den analoge forsterkerdelen Analog Devices AD8397 er godt implementert.

Konklusjon
Kort oppsummert er dette en vellydende spiller som understreker at dedikerte musikkspillere fortsatt har sin plass. Den spiller de fleste formater (ikke DSD) i alle oppløsninger, og den har en klar og åpen klang. Ikke fullt så varm, rund og finmasket i klangen som iBasso DX50 eller den dyrere AK100, og det kan være litt knotete å manøvrere i spillelister. Best funker det å bla via kataloger.

Også i denne testen: