Foto & Video Hi-fi Hjemmekino Hodetelefoner Høyttalere TV

: FujiFilm X10 kompaktkamera

Et steg foran

Når bildekvalitet og kreativ kontroll er viktig, er kameraer som dette løsningen.

Skrevet av / 29.11.11 - 15:59
FujiFilm X10 kompaktkamera
Lasse Svendsen

Den største fordelen med kompaktkameraer, er nettopp størrelsen. Bildekvaliteten er ikke alltid noe å skive hjem om, selv om unntakene finnes. Men noen  fotografer har oppdaget proffkompaktenes fortreffelighet, for der er bildekvaliteten langt bedre. Og så får man mye bedre kreativ kontroll.

Man kan argumentere med at Canon startet trenden med sin G-serie, men det var ikke før Panasonic Lumix LX3 at det virkelig tok av. I tiden etter har vi fått lignende kameraer fra Samsung, Nikon, Olympus, og nå nylig, FujiFilm. Som de andre kameraene i samme kategori – proffkompakter altså – kjennetegnes X10 ved at det kan lagre råfiler, jpeg og skyte HD-video. Brukervennligheten er gjerne noen hakk over den jevne kompakt, hvor de mest brukte funksjonene er hendig plassert på knapper og ratt, og de bruker gjerne større og bedre bildebrikker enn vanlig for et kompaktkamera.

Kort sagt, kameraene i denne klassen er laget for entusiastene, som ønsker seg et lommevennlig kamera med best mulig bildekvalitet.

FujiFilm X10

Det tiltalende retrodesignet til tross, X10 er et kamera utviklet fra bunnen av, med Fujis egen bildebrikke, Fujinon-optikk og bildeprosessering. Kameraet er kanskje ikke like unikt som det større X100 med hybridsøker og et design som minner om 60-tallet, men stiller i den eksklusive proffkompaktklassen.

FujiFilm X10 har det meste på plass om man blar i spesifikasjonene. En stor egenutviklet EXR CMOS bildebrikke på 8,8 x 6,6 mm med 12 megapiksler, 28-112mm zoom med optisk bildestabilisator og meget god f2.0-2.8 lysstyrke. I teorien bør det bety ganske gode støyegenskaper på høye ISO-verdier. Med såpass stor blenderåpning kan man uansett unngå å bruke høye ISO-verdier, siden f2,0 slipper inn mye mer lys enn f5,6.

Utstyr

Her er også en liten integrert blits og blitssko, rikholdig utvalg direktevalgsknapper og optisk søker. Ja da, X10 har optisk søker, en ganske bra en også. Den er relativt stor og lys med gummiert ring og diopterjustering, og viser utsnittet fra valgt brennvidde.

Riktignok dekker den ikke mer enn 85 prosent av bildeflaten, og den parallakseforskyver ikke så bra når motivet kommer nært, men den er langt bedre enn de ubrukelige nåløyene Nikon P7100 og Canon G12 er utstyrt med. Søkeren vider imidlertid ikke noe info, da må man kikke på skjermen. Som faktisk er ganske bra. Ikke større enn 2,8 tommer, men forskjellen mellom 2,8 og 3 tommer er så liten at å klage over det, blir tøvete.

For å slå på kameraet, vrir man enkelt og greit zoomobjektivet fra off til foretrukken brennvidde. Og omvendt for å slå det av. Man zoomer nemlig som på et systemkamera, med en ring på objektivet. Som er uendelig mer praktisk. Ellers er kameraet temmelig konvensjonelt bestykket med innstillingshjul for eksponeringskompensasjon og eksponeringsprogram på toppen, og direktevalgsknapper på baksiden.

FujiFilm har funnet plass til et innstillingshjul på baksiden, i tillegg til det vanlige multifunksjonsrattet, en programmerbar knapp merket Fn, og muligheten til å lagre en foretrukken rekke innstillinger i Custom 1 og 2. I C1 og C2 kan man lagre selvvalgte kamerainnstillinger, Fn knappen kan brukes til for eksempel ISO-justering, og innstillingshjulet til å endre blender eller lukkertid.

Det finnes en RAW-knapp på baksiden, den kan dessverre ikke programmeres, men utelukkende brukes for å aktivere råfilopptak. (RAW + JPEG).

Ytelser

Kamereaet er temmelig kjapt. Etter oppstart på drøye sekundet, eller litt mindre i Quick Start-modus, fungerer autofokusen kjapt og presist. I godt lys. I lite lys aktiveres et hjelpelys, men man kan likevel oppleve litt fokusjaging hvis det er lite kontrast i motivet. Følgefokusen er svært bra for et kompaktkamera og X10 kan skyte bildeserier på opptil 10 bps i redusert kvalitet, eller 7 bps i full 12 Mp oppløsning. Det hamler ikke opp med de raskeste systemkameraene, men banker det meste av kompaktkameraene, inkludert de nærmeste konkurrentene: Olympus XZ-1, Canon G12 og Nikon P7100.

På fremsiden har man tilgang til fokusvalg, manuell, kontinuerlig autofokus, eller singel autofokus. Hvis man er opptatt av manuell fokus på et kompaktkamera, skal man vite at det tar vinter og vår å fokusere manuelt. Da må man nemlig bruke multifunksjonsrattet på baksiden. Å fokusere fra uendelig til 10 cm tar evigheter. Men det finnes en enkel løsning. Velg autofokus og pek på motivet du skal ta bilde av. Lås fokusen med halvveis press på utløserknappen, bytt til  manuell fokus og finjuster hvis du må. Da slipper du å dreie multifunksjonsrattet til du blir blå i trynet, for kameraet har flyttet fokus på forhånd.

Brukervennlighet

Mange er opptatt av kameraet har et stort håndgrep. Ofte er det lite praktisk med stort grep på et kompaktkamera. Personlig er jeg like opptatt av god plass og sikkert grep for tommelen på baksiden, for det ene funker ikke uten det andre. X10 har et lite grep foran, ikke mye å snakke om, men bedre enn ingenting. De fleste vil derimot finne plass til tommelfingeren på det gummierte grepet bak. Her er X10 bedre enn G12 og XZ1, men ikke P7100, som ligger enda bedre i hånden.

Det klassiske designet har gjort lite for å redusere den praktiske verdien av kameraet. Knapper og ratt er lett tilgjengelige, skjermmenyene er oppfrisket og gir litt bedre oversikt over innholdet, og det eneste reelle minuset, er at kameraet ikke smyger enkelt ned i lommen. Det utstikkende Fujinon-objektivet sørger for at dybden på nesten seks cm bestemmer hvilke lommer X10 får plass i. Kameraet er ellers på størrelse med G12 og P7100, som trekker objektivet inn i kameraet når man slår det av. Hvis man trenger et slankere kamera, bør man vurdere Olympus XZ-1 med sammentrekkbar 28-112mm f1.8-2.5 zoom, som det skal vise seg er det kameraet som kommer nærmest X10s kvaliteter.

Grunnleggende forskjeller

Rent grunnleggende er det to elementer som har mye å si for bildekvalitet: Den optiske ytelsen og bildebrikkens beskaffenhet. Etter at lyset er ledet gjennom objektivet og fanget opp av millioner av sensorer på bildebrikken, trer bildeprosessoren inn med bearbeiding av dataene. Men det er et annet kapittel. På X10 sitter det et Fujinon-objektiv som stiller en klasse opp sammenlignet med 28-140mm zoomen på Canon G12, og 28-200mm zoomen på Nikon P7100. Ikke bare på grunn av at Fujinon-objektivet har overlegen lysstyrke, men fordi det har bedre og jevnere skarphet. Uansett brennvidde.

Bildebrikken på X10 har dessuten større overflate, riktignok med 2 ekstra megapiksler, men er av typen EXR CMOS, en FujiFilm-konstruksjon som kan gi større bildedynamikk. Og i praksis har vist seg å fungere meget godt. Olympus XZ-1 kommer altså aller nærmest, med meget lyssterk, skarp optikk og større bildeflate enn både G12 og P7100. Sammen med X10 mangler det vribar skjerm som G12 og P7100 har, men det har som kjent lite å si for bildekvalitet.

Bildekvalitet

Det er liten tvil om at X10 legger G12 og P71000 bak seg i en støvsky når det kommer til skuddhastighet. Men det gjør det også på bildekvalitet. For det stiller i en egen klasse. De eneste reelle utfordrerne er nevnte XZ-1. Derfor er det mer naturlig å sammenligne med XZ-1, som i dagens marked koster en drøy tusenlapp mindre enn X10. Det samme gjør forresten G12 mens P7100 ennå ligger relativt høyt priset rundt 4.500 kroner.

Og X10 kommer svært godt ut av den duellen. Mens XZ-1 kanskje er det skarpeste av alle proffkompakter, er X10 det mest komplette. Sammenlignbare testbilder viser at Olympus-kameraet har en marginalt bedre hjørneskarphet på største blender og 28mm vidvinkel. Grunnskarpheten er også bedre på XZ-1, men forskjellen minimeres betraktelig hvis man endrer til blender f5,6. Merk at dette må man studere i full størrelse på en høyoppløst skjerm, i praksis og på utskrifter vil det være vanskelig å se forskjellene.

 

Hjørneskarphet sammenlignet: FujiFilm X10 til venstre – Olympus XZ-1 til høyre, begge tilsvarende 28mm f2.0.

På andre brennvidder er forskjellen mindre, men XZ-1 beholder jevnere skarphet også på veldig små blenderåpninger. Fortegningen er nesten lik, hvilket vil si at de fleste vil leve godt med den, også på vidvinkel hvor den tønneformede fortegningen bare kan bli plagsom på makroavstand.

Bildestøy derimot, er en disiplin som går i X10s favør. Selv med støydempingen satt til lav. Olympus-kameraet leverer fine bildefiler opp til 800 ISO hvor kornstøy blir synlig, mens X10 må opp i 1600 ISO for at det skal dukke opp nevneverdig med bildestøy. Men den er så finkornet og fargegjengivelsen er ikke særlig påvirket, at jeg ikke føler for å trekke noe før ved 3200 ISO. Da er det nemlig fargestøyen dukker opp. Dog i beskjedent monn, og selv 6400 ISO er brukbart for et kompaktkamera i denne klassen, men 12800 ISO gir det alt for mye grums i bildefilene.

 

Bildestøy: FujiFilm X10 til venstre – Olympus XZ-1 til høyre, begge fra jpeg-filer på 1600 ISO.

Men det er langt bedre detaljgjengivelse og bildeskarphet på høy ISO fra X10 enn fra noe annet kompaktkamera vi har testet, så dette må jeg medgi er meget bra ytelser. Kameraets EXR-innstilling gir fotografen valget mellom tre ulike moduser: Høyoppløst prioritet, dynamisk prioritet eller støydempet prioritet ved høy ISO. I tillegg kommer en automatisk EXR-modus, som skal velge modus for deg basert på analyse av motivet. Den første veler maksimal oppløsning på 12 megapiksler, mens de to andre halverer oppløsningen til seks Mp. Da grupperes bildebrikkens sensorer i grupper hvor to og to slås sammen for bedre bildedynamikk. Det virker faktisk fint i praksis. Kameraet klarer fint å hente frem detaljer i skygger og bevare bildekontrasten, og bildestøy blir faktisk mindre fremtredende i EXR-modus. Selv om forskjellen er liten.

Kameraets fargegjengivelse er på sitt jevneste og mest naturlige når bildestilen er satt til Astia, som også gir de fineste hudtonene. Liker man litt mer trøkk velger man Provia, eller Velvia hvis man digger varme knallfarger. Uansett har man valgmuligheter, også om man liker sorthvitt. Et område X10 trives godt i, for tonaliteten, kontrasten og dynamikken gir deg meget fine sorthvitt-filer rett fra kameraet. Variabler som skarphet, høylys og skygge, støydemping og fargemetning, kan man i tillegg justere etter behov.

Videofunksjonen har jeg ikke vektlagt i testen. Kameraet leverer fine HD-videofiler, godt egnet til korte snutter, men dette er uansett ikke kameratypen man bruker som videokamera. Selv om kvaliteten går utenpå XZ-1 og Canon S95, er et kompakt systemkamera som Nikon 1 J1 eller et Canon EOS 600D langt å foretrekke, om videokvalitet og videomuligheter er viktige.

Konklusjon

Bak det tiltalende designet skjuler det seg et fullblods kamera med få mangler. Selv kresne fotografer med lang erfaring, vil finne mye å like ved X10. Som bildekvaliteten. På mange måter i en klasse for seg selv, og totalt sett det beste vi har sett fra et kompaktkamera med småbildesensor (2/3 ” bildebrikke).

Det meget fine zoomobjektivet med en skikkelig zoomring og høy lysstyrke, kombinert med en vellykket bildeprosessering og klassens beste bildebrikke, er i seg selv nok til å oppnå toppscore. God ergonomi, høyt funksjonsnivå og en praktisk søker kompletterer det gjennomførte kameraet.

Hvis eneste minus er den høye prisen, etter vår mening. I denne klassen har det ingen konkurrenter. Olympus XZ-1 unntatt. Men med fallende priser på kompakte systemkameraer, kan prisen på X10 virke i stiveste laget. Uten at det tar fra det noen av de mange kvaliteten kameraet uansett har.

FujiFilm har oppdatert firmware til X10 til versjon 1.03 og lagt inn svært nyttige forbedringer. Blant annet er det nå mulig å programmere RAW-knappen, som vi kritiserte for ikke å kunne det.

Denne og de andre endringene liste opp nedenfor, finner du når du klikker på denne linken.
FUJIFILM X10:
Dagens firmware før oppdatering: Ver.1.00-1.02
Ny oppdatert firmware: Ver.1.03

Følgende funksjoner forbedres med den nye firmware-oppdateringen:
• Ny «Fn»-funksjon for RAW-knapp
• ISO og dynamisk omfang-innstillinger opprettholdes ved bytte mellom F/A/S/ M-innstilling
• Ansiktsdetektering også ved motiv i bevegelse
• Kompabilitet mot Mac OS 10.7 ved overføring av RAW filer
• Volumstyring av lukkerlyd har byttet plass i SETUP meny
• Reduksjon av fenomenet ”blooming” i EXR Auto-innstilling
• Forbedret tegning i høylys
• Reduksjon av grønnstikk ved blitzfotografering i makro innstilling

Lyd & Bilde mener

Meget høy bildekvalitet Svært god optisk ytelse Funksjonsnivået Optisk søker Kvaliteten Ingen søkerinfo Manuellfokusen 270 bilders batteritid

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Vil du lese hele artikkelen?

Med LB+ Total får du tilgang til ALT innhold på Lyd & Bilde og L&B Home.

Allerede abonnent? Logg inn her

  • Prøv LB+ i 30 dager
    Kun 49,-

    Fornyes etter 30 dager, ingen bindingstid.

  • LB+ Total års abonnement
    Kun 137.50 mnd

    Du sparer 288 ,-

Reisevennlig og kompakt

Ekstrem skarphet i hendig format

Kameraet som aldri går av moten

Etterlengtet oppgradering

Kompakt og kompetent telezoom

De største instantbildene

Flyvende dobbeldekker

Kamera med kunstig intelligens

Parkerer konkurrentenes kameraer

Fullformatkamera på sparebluss

Fenomenalt anvendelig kameradrone

Et perfekt kompromiss

Lyd & Bilde
Scroll to Top