: Elac FS 509 VX JET

Elac er ikke det mest kjente merket her hjemme, men de er en produsent vi etter hvert har fått stor respekt for. Den lille fabrikken fra Kiel i Nord-Tyskland produserer høyttalere med svært høy byggekvalitet og håndlagde presisjonskomponenter, og en lakkfinish som ville gjort bilprodusenter forlegne. At de heller ikke låter så verst fikk vi nylig erfare da vi testet FS 257, en kompakt gulvhøyttaler med forbløffende dynamikk og oppløsning til knappe 20.000 kroner.

Vårt neste spørsmål, som mange sikkert kan gjette seg til, var følgende: Når en liten Elac-høyttaler kan låte så potent, hvordan blir så lyden av deres største modell? Dette var vi nysgjerrige på å vite mer om, og bestilte derfor deres nye flaggskip, FS509 VX JET til test.

Teknikk
FS 509 VX Jet er definitivt av en annen kaliber enn de små 257; de er simpelthen enorme. Blant de mange referansehøyttalerne som har gjestet vårt testrom, er det bare Vienna Acoustics Die Musik (170.000 kr), Dynaudio Consequence (400.000 kr) og de kolossale TAD R1 (500.000 kr) som er større i fysisk omfang. Elac FS509 strekker seg 137 cm i været, er 33 centimeter bred og 46 centimeter dyp.

Det blankpolerte kabinettet huser totalt 5 høyttalerelementer, selv om det lett se kan ut som bare 4. Øverst på høyttalerbaffelen sitter nemlig Elacs patenterte koaksialelement VX-Jet, der diskanten sitter i senter omkranset av en mellomtone. På denne måten vil store deler av frekvensområdet spres fra ett og samme punkt.

En slik ”punktkilde” gir svært fokusert lydbilde, og er den hellige gral for mange high-end konstruktører. Skotske Tannoy har basert nesten hele sin produktlinje på prinsippet de kaller Dual Concentric. KEFs Blade høyttalere med Uni-Q element er et annet eksempel. Vienna Acoustics har lykkes bra med sin egenutviklede ”Flat spider” variant i toppmodellen Die Musik. Og vi skal heller ikke glemme japanske TAD med sin ekstreme koaksial av beryllium. Wilson og Focal har foreløpig ikke tydd til koaksialelementer, men benytter i stedet avansert kabinettutforming for å oppnå noe av det samme, nemlig å få diskant- og mellomtoneelementene på samme akustiske akse.

VX-Jet-en fra Elac er spesiell i den forstand at det inneholder en meget avansert brettet foliediskant (nok en Elac-spesialitet) og en flat ringradiator mellomtone som jobber helt uavhengig av hverandre, men likevel oppnår en konsentrert spredning over et meget bredt frekvensområde, helt fra 2000 Hz og opp diskantens rekkevidde på 50 kHz. At Elac har greid å huse en bånddiskant av denne størrelsen inni et annet element, er en aldri så liten ingeniørbragd!

Nedover i frekvensområdet får diskant og mellomtone oppbakking av en 6,5” mellombass og to kraftige 9” bassmembraner av aluminium, alle med Elacs egen krystallstruktur på overflaten for å unngå oppbrytninger. Mellombassen bruker en høyeffektiv neodymium magnet, mens bassene bruker vanlige ferrittkjernemagneter. At disse elementene tåler en trøkk har vi med selvsyn sett da vi besøkte Elac-fabrikken i Kiel: Selv med over 200 watt rett inn på svingspolen bevarer de en meget presis og stabil stempelbevegelse.

Lydkvalitet
Det er ikke bare utseendemessig at Elacene minner om et blankpusset Steinway-flygel. Når jeg hører de første tonene fra FS 509 slår det meg at dette er høyttalere for deg som vil høre alt som bor i opptaket – usminket, direkte og ekte.

Vi har som nevnt testet de kompakte FS 257 med godt resultat – en høyttaler hvor Elac forsøkte seg på en litt varmere klangbalanse enn vi har kjent dem for tidligere. På en referansehøyttaler som FS 509 er det derimot null smakstilsetninger og 100% presisjon som gjelder. Her er det ikke gjort noe forsøk på å dempe dynamikken, fete opp bassen, gjøre mellomtonen søtere eller diskanten snillere slik jeg opplever det. Dette er ærlige høyttalere, både på godt og vondt.

Det neste jeg legger merke til er hvor besnærende åpen og klar lyden er. Vokalen til Diana Krall fremstår så nærværende, pustende og ekte som jeg kan huske å ha hørt henne, og følelsen av fysisk nærvær gir en umiddelbar gåsehudfaktor. For å ty til en velbrukt gimmick, er det ikke bare som om noen har vasket vinduene, her er glassene byttet med nye!

Høyttalerne kan også beskrives som nådeløst avslørende. Poplåter med Rihanna og Maroon 5 låter ikke spesielt delikat, og Metallica var heller ingen direkte suksess, for å si det forsiktig. Problemet med disse innspillingene er at de er komprimert meget hardt for å få det generelle lydnivået opp. Resultatet er at det låter flatt og livløst, og det understrekes til de grader av hi-fi-utstyr som FS 509, som åpenbart er konstruert for å gi fullt utbytte med gode lydopptak, ikke å få overkomprimert listepop eller heavy metal til å låte pent.

Når man får stilt om ørene til den svært åpne og gjennomsiktige lydkarakteren, er det likevel mye å glede seg over for kresne hi-fi ører: Mellomtonen og diskanten fra FS 509 er definitivt i referanseklasse. Det spesielle koaksialelementet gjengir stemmer og instrumenter med en ekstrem presisjon og fravær av farging, som jeg ikke har hørt maken til siden testen av Vienna Acoustics Die Musik. Sammenhengen mellom diskant- og mellomtonen er også fullstendig sømløs.

HD-lydbilde
Likevel er det holografien som er det mest imponerende med Elac-høyttalerne. Her er vi definitivt i high-end klassen! De serverer et presist og sammensveiset lydbilde med en dybde som jeg knapt har hørt maken til, spesielt fra høyttalere av denne størrelsen.  Måten de tegner opp musikere og instrumenters plassering med millimeterpresisjon, minner mer om en minimonitor enn fullvoksne gulvhøyttalere. Når man i tillegg får gulvhøyttalerens tyngde, dynamikk og fylde nedover i frekvensområdet, begynner det å smake av lydmessig nirvana.

Størrelsen på høyttalerne lar seg ikke umiddelbart høre i form av beinhard dypbass, men snarere av en enorm dynamikk over hele frekvensområdet. Her er det bare å dra volumrattet så langt til høyre som ørene tåler, uten at høyttalerne endrer karakter eller viser tegn til stress. De låter like nøytralt enten du spiller koselig lavt eller tordnende høyt.

Bassen er taktfast og fyldig, og rekker dypt ned i frekvens. Likevel gjør den mindre ut av seg enn forventet, størrelsen tatt i betraktning. Vi opplever den som litt bløt og forsiktig i anslagene sammenlignet med en del andre high-end høyttalere. De store Vienna Die Musikk har en mer overbevisende ”slam” effekt i dypbassen, det samme har de superstramme Wilson Sasha W/P, som riktignok koster over 250.000 kroner. Det ligger sikkert en filosofi bak den litt konservative bassen, men personlig hadde jeg foretrukket en litt tørrere, mer distinkt og hardtslående dypbass. Løsningen kan være å pare FS 509 med en eller flere aktive subwoofere, men da får tusenlappene ben å gå på…

Justerbar
Den justerbare diskanten gir en unik mulighet til å tilpasse høyttaleren til romakustikk og personlig smak. Ved å justere diskanten inn og ut, kan man også balansere forholdet mellom direkte og reflektert lyd i lytterommet. Med elementet helt ute opplevde vi at lydbildet vokste i størrelse og luftighet. Med elementet i innerste posisjon fikk vi derimot et litt tettere og smalere lydbilde, med en litt ”snillere” klang i øvre mellomtone. Mellom de to ytterpunktene har man mulighet til å fintilpasse lyden i ulike rom. I vårt veldempede testrom opplevde vi ikke forskjellene som dramatiske, men innstillingen vil trolig ha større innvirkning i rom med mer livlig akustikk.

Elektronikk
Elac FS 509 er en relativt effektiv høyttaler, og den trenger ikke mange watt for å spille tordnende høyt. Vil du ha kontroll på tordenværet, må du likevel være forberedt på å grave dypt i lommeboka. Vi prøvde oss først med god elektronikk i mellomklassen fra Rotel og Onkyo, og det endte med mageplask: Den dynamiske begrensningen i små forsterkere blir altfor tydelig.  FS 509 krever en forsterker med betydelige muskler for å holde kontroll på de potente elementene, og den kan gjerne ha en klangbalanse som heller mot det varme. Electrocompaniets AW600 monoblokker eller en stor rugg fra McIntosh er trolig den beste resepten. Elacene gir deg ikke noe gratis, og låter ikke det grann bedre enn hva du putter inn. Samtidig er potensialet i disse høyttalerne meget høyt, og de fortjener å bli matchet med elektronikk i high-end klassen.

Konklusjon
Elac FS 509 er en stor og mektig høyttaler for de viderekomne. Den byr på alt det vi forventer fra en storvokst referansehøyttaler, kanskje med unntak av litt råskap i bassen. Klangbalansen er stram som en snor, og noen vil nok ønske seg litt mer varme og fylde i mellombassen og dypbassen enn det FS 509 gir. Når vi ser høyttaleren i sin helhet, er det likevel liten tvil om at Elac har fått til noe spesielt med sin nye toppmodell.

Obs! Elac har også matchende senterkanal, samt den mindre treveismodellen FS 507 på vei. Sistnevnte tror vi kan bli interessant for den som vil ha mye av lyden fra FS 509 i et litt mer stuevennlig format.