MacBook Air var på mange måter den første ultrabook. Den så dagens lys i 2008, og det spesielle og unike ved Apples nye lettvekts-laptop var at den som den første maskinen på markedet kombinerte et ultraslankt skall med god ytelse. Datidens mange Windows-baserte netbooks var også lette og mobile, men ytelsen var elendig.

I 2011 introduserte Intel begrepet ”ultrabook”, som banet vei for en helt ny type Windows laptoper som kunne gjøre MacBook Air kunsten etter, og levere et lett og mobilt design, lang batteritid og god ytelse.

Likevel var MacBook Air – selv om den teknisk sett ikke var en ”ultrabook” i Intels forstand – fortsatt overlegen når det gjaldt design og høye mobilitet. Slik har det i alle fall vært i lang tid, men nå synes vi det var på tide å ta temperaturen på ultrabook-markedet igjen – og å sammenligne den ikoniske MacBook Air med alle Windows klonene som inntil nå aldri har klart å slå benene vekk under oss i direkte sammenligning med Apples lettvekter.

Og konklusjonen er klar! MacBook Air trenger fornyelse. Vi kaller artikkelen for ”MacBook Air mot røkla”, fordi det var vårt utgangspunkt, men testen taler sitt eget tydelig språk. Apple har falt bakut, og produsenter som Lenovo, ASUS og Samsung viser i øyeblikket hvor skapet skal stå.

Apple kom inn i kampen med en kraftig oppdatert MacBook Air! Akkurat nå er det dere som er ”røkla”!

Slik testet vi
Ytelsen på alle ultrabooks er testet med testprogrammet Geekbench 3 fra Primate Labs, som gir oss resultater som er sammenlignbare på tvers av operativsystemer. Geekbench 3 utfører en rekke typiske brukeroppgaver på maskinen. Testresultatene måles etter et poengsystem, hvis referanse (en score på 2500) er en Mac mini fra 2011 med en 2,5 GHz Intel Core i5-2520M prosessor. En score på 5000 betyr altså at den gjeldende maskin er dobbelt så rask som referansemodellen.

Geekbench 3 leverer resultater som skiller mellom antall prosessorkjerner. Resultatet er derfor delt opp i et single-core og et multi-core resultat, hvor sistnevnte er prosessorens samlede ytelse, mens førstnevnte viser hvor godt hver enkelt prosessorkjerne yter.

Videre har vi vurdert skjerm og bildekvalitet, tastatur (inkludert følsomhet), design (inkludert ergonomi), byggekvalitet (inkludert materiale, mål og vekt) samt ytterligere spesifikasjoner (inkludert lagring, tilkoblingsmuligheter osv.)

Vi har jukset
I denne testen ville vi gjerne teste det ypperste av det ypperste av hva produsentene hadde å by på. Det vil altså si at testmaskinene skulle være utstyrt med den best mulige konfigurasjon som kan kjøpes for penger. Dessverre var det ikke mulig for alle de deltakende produsentene å levere testmaskiner som kunne leve opp til våre krav. Nok har de produktene på hyllen, men ikke tilgjengelig for test.

Men å sammenligne produkter hvor noen har den best mulige konfigurasjon og andre koster det halve og kommer med vesentlig dårligere spesifikasjoner er som å sammenligne epler og bananer. Det gir ingen mening. Derfor har vi valgt å jukse litt med vekten og late som om alle testmaskinene kom med toppkonfigurasjon. Det har reelt kun innflytelse på Benchmark-testen av ytelsen som gjelder de maskinene som ikke var til rådighet som toppmodeller. For disse produktenes vedkommende har vi valgt å bruke testresultater fra Primate Labs store Geekbench 3-database. Her har vi funnet resultater for maskiner som svarer en-til-en til de deltakende modeller med de beste mulige spesifikasjoner.