: Dali Rubicon 8

Det er ingen hemmelighet at vi i Lyd & Bilde likte Dalis siste serie Epicon. Geir Nordby utnevnte Epicon 6 til Årets high-end høyttaler, og jeg selv testet både den minste (2) og den største (8) modellen og var lyrisk. Her hadde man plukket frem en ny metode og materiale til å støpe og skreddersy et magnetsystem og fått en renhet og musikalitet som var av en klasse vi ikke hadde ventet oss. Det låt superbra, helt enkelt.

Jeg spurte sjefkonstruktør Lars Worre om dette nye magnetsystemet nå ville komme i flere og ikke minst billigere serier, men han dro på det. Materialet var svindyrt, prosessen svindyr og han tvilte på at man skulle kunne få ned det til noe nær humane kostnader. Vi vil gjerne, sa han, men…

Imidlertid, på årets Münchenmesse presenterte man Rubicon, en helt ny serie som bygger på teknikkene fra Epicon. I den nye Rubicon-serien har man helt enkelt gjort en litt enklere variant av det avanserte Linear Drive magnetsystemet, og man har gjort et velkonstruert, men billigere og visuelt ikke like eksklusivt kabinett som på Epicon. De nye teknikkene gjør at man har bygd opp sin egen elementfabrikk, så bass/mellomregister høyttalerelementene bygges nå, liksom resten av høyttaleren, helt på Dalis egen fabrikk i Danmark.

Den nye serien består av fem modeller: En stativhøyttaler, tre gulvmodeller og en LCR, som er en vegghøyttaler som også kan fungere som bak- og senterhøyttaler om du kjører surround. Vi har sett nærmere på den største av gulvmodellene, Rubicon 8. Om vi sammenligner med Epicon så koster Rubicon 8 rundt en tredel av hva Epicon 8 koster.

Litt teknikk
Rubicon er en 2 1/2 + 1/2 + 1/2 veiskonstruksjon(!) ifølge Dali. Bassen tas hånd om av to 6,5” elementer, hvor det nederste ruller av ved litt lavere frekvens enn det andre. Mellomregisteret tas hånd om av det øverste 6,5” elementet og så tar den kombinerte dome/bånd-diskanten over oppover. Bass/mellomregisterelementene har en ny og enklere versjon av Dalis Linear Drive magnetsystem, som omfatter konstruksjonen av magnetmotoren og magnetmaterialet SMC (Soft Magnetic Compound). SMC bygger på presset jernpulver og har en så lav ledningsevne mot jern, at det ikke oppstår noen forvrengning fra virvelstrømmer i spolens kjerne. Det har lineære egenskaper i hele frekvensregisteret. Materiale kan støpes i akkurat den form man vil ha. Her har man kapslet inn SMC-polstykkene i en koppermantel som omgis av en meget kraftig ferrittmagnet. Konstruksjonen skal ifølge Dali på flere områder være ”nesten like lineær” som den mye dyrere Epicon-versjonen. I øvrig er elementkonstruksjonen med samme teknikk som på Epicon.

Hybrid-diskanten skal kombinere dome og bånd for å gi effekthåndtering, luftighet og stor horisontal spredning. Det er et velfungerende prinsipp som Dali har arbeidet lenge med og forfinet ganske skikkelig, og som har blitt litt av et kjennetegn for deres høyttalere.

Kabinettet er laget av MDF med elementene fastskrudde direkte på en 25 mm tykk baffel. Innvendig er det oppdelt i separate kammer og derfor sitter det tre bassrefleksporter på baksiden, en for hvert kammer. Høyttaleren står på små utriggerføtter utstyrt med spikes. Jeg er ingen venn av spikes på tregulv, som jeg har, men til alt hell kan man jo plassere noe annet under. Dali supplerer ”gummidutter” som kan settes på i stedet for spikes. En prismessig overkommelig løsning, men jeg er ikke sikker på at jeg synes den er optimal.

”On some floor surfaces and in some rooms, the use of spikes is a crucial aspect in obtaining the best result” skriver Dali i sin manual. ”Some” kan etter min mening erstattes med ”very few”. Men man kan jo bare prøve seg frem. Rubicon 8 kan fortelle om forskjellene for dere, for det er en herlig høyttaler til å avsløre forskjeller med ulikt tilbehør, føtter og oppsett av forsterkere og kabler, hele tiden med bibeholdt integritet i sin gjengivelse.

Delingsfiltret sitter nede ved bi-wiring-terminalene. Det har blitt utformet sammen med elementkonstruksjonen for å gjøre høyttaleren til en så enkel last som mulig for forsterkeren. Det betyr i sin tur at du kan drive Rubicon 8 med stort sett hva som helst. Men, jo høyere lydmessig kvalitet desto mer og villig svarer Rubicon opp og kvitterer med vellyd.

Jeg liker virkelig Dalis terminaler, som både er enkle å bruke og inngir tillit, men blir mer og mer overrasket over at produsentene fortsetter med bi-wiring. Jeg er ikke så overbevist om at det er en fordel for de som ikke kjører med bi-wiring, og at det grove blekket mellom terminalene er den optimale løsningen. Ok, spikes og bi-wiring er kanskje nødvendig på noen markeder, jeg vet ikke, men det er ikke direkte i tiden.

Som helhet gir høyttaleren et inntrykk av å være fantastisk gjennomtenkt og hvor ikke noe, absolutt ikke noe, overlates til tilfeldighetene. Her har folk tenkt når de har konstruert.

Herlig, herlig
Jeg har et ganske stort lytterom, 48 kvm, og Rubicon 8 havnet på omtrent den utgangsposisjonen i rommet jeg starter på når jeg plasserer høyttalere. Dali anbefaler minimum 20 cm fra bakvegg, jeg ga dem en god meter og hadde ikke noen som helst problem med for lite bass eller dårlig dynamikk.

Flyttet jeg høyttalerne en halv meter tilbake fikk jeg marginalt mer bass, men harmonien med rommets proporsjoner ble litt dårligere og lydbildet mistet litt av den fantastiske oppløsningen og størrelsen som du kan få frem når høyttalerne er optimalt plassert. Rubicon 8 bør ha et rom over anslagsvis 20 kvm for å kunne utnytte sitt fine potensiale skikkelig.

Du kan spille lavt og likevel få den fine musikkopplevelsen med mengder av detaljer og oppløsning. Det gir et stort pluss i min bok, for når man har bodd i leilighet vet man at det ikke er så ofte man har mulighet til å øse på som man har lyst til. Liker man å spille musikk på sene kvelder er det en nødvendighet at man også kan spille lavt med full beholdning. Og det er Rubicon 8 virkelig god på, akkurat som vi husker fra Epicon.

Mellomregisteret er som et vidåpent vindu til musikken. Det låter helt enkelt som om det er en mye dyrere høyttaler du har med å gjøre. Den når naturligvis ikke opp til Epicons kvaliteter, men kommer overraskende langt på vei. Det er for øvrig et utsagn som gjelder for hele høyttalerens gjengivelse. Man kommer overraskende langt på vei, og jeg tror at Dali er ganske stolte over hvor mye de har lykkes med å tilby med Rubicon 8.

Dynamikken er utmerket med liv og glede, en rapp spillestil hvor du kan få den der ettertraktede snerten og kjappheten i lyden som kjennetegner en virkelig bra gjengivelse. Start og stopp på transienter sitter knivskarpt og diskanten har en fin letthet og utklingning.

Høyttaleren spiller dessuten veldig uanstrengt uavhengig av hvor høyt man spiller. Det er akkurat som om den sier: Jeg har resurser til å klare hva dere enn byr meg på. Det er en herlig engasjerende gjengivelse som helt enkelt gjør deg glad.

Lydbildet er stort, fint tredimensjonalt og meget veldefinert med en svart bakgrunn som er nærmest enestående i prisklassen. Det handler om et virkelig lavt forvrengningsnivå, noe som faktisk skiller klinten fra hveten blant høyttalere. Dette paret med et klangbilde som føles ekte gir en virkelig bra og ufarget gjengivelse.

Rubicon 8 er et fint eksempel på at utviklingen innen høyttalerkonstruksjon gjør at du får bedre høyttalere til en billigere penge. En lyd av denne kaliber til denne prisen var ikke å tenke på for bare noen få år siden.

Konklusjon
Rubicon 8 har et stort slektskap til Epicon 8. Jeg har spilt mye ulik musikk på høyttaleren og kjenner hele tiden igjen de herlige kvalitetene som Dali lykkes å utstyre sine siste modeller med. De som tidligere har fnyst litt av Dali burde låne et øre til Rubicon 8, som er en fullvoksen høyttaler som virkelig gir valuta for hver krone den koster. Jeg gir en toppkarakter og en stor applaus til Dali!