Svenske Audio Pro har mange års erfaring med stor bass fra små høyttalere. Og disse er intet unntak. Firmaet ble kjent for sin banebrytende B2-50 subwoofer på slutten av 70-tallet. Den gang skjedde miraklene ved hjelp av forsterkere med negativ utgangsimpedans. I dag benyttes digitale signalprosessorer (DSP) til å trylle med fysikkens lover.

Høyttalerne ser utrolig små ut. I virkeligheten er alle i testen nesten identiske, og det vil si meget små. Ut over den store bassporten er det en analog linjeinngang (minijack) og en optisk digitalinngang til for eksempel TV eller spillkonsoll. En USB-kontakt gjør det enkelt å lade mobil eller nettbrett. Det er også en subwooferutgang, selv om den strengt tatt er overflødig.

Det første man legger merke til på Audio Pro Addon T12 er bassen. Den er god, og den serveres i så gustne mengder at det virker naturstridig. Det må ha vært nødvendig med et solid skudd DSP-kraft for å få den inn i de bittesmå kassene.

Addon T12 er i sitt ess når det gjelder rytmisk musikk og elektronika, hvor energi teller mer enn nyansering. Gorillaz ”On Melancholy Hill” og Natasjas ”One Spliff A Day” fyller stuen til bristepunktet med bass. Bor du i leilighet sier naboen under sannsynligvis stopp før volumkontrollen gjør det.

Med en slik prestasjon er det fristende å sette høyttalerne på desidert umulige oppgaver, som dubstep-prøvelsene ”Ghosts ’n’ Stuff” og ”Limit To Your Love”, hvor det er fullt trøkk hele veien ned til hørselsgrensen. Også dette slipper de godt fra, med membransutsving som må måles i centimeter – og med en høylytt hvesing fra den brede, lave bassporten på baksiden!

Musikken kommer helt frem foran høyttalerne på en medrivende måte, men nyanseringen i mellomtonen kunne godt vært bedre. I Styx’ ”Boat On The River” blir stemmen anstrengt når hele orkesteret setter inn.

Også i denne testen: