test: ACS T1 Live!

De aller beste øreproppene er spesialstøpt. For det første er de spesielt tilpasset dine egne øreganger, som de fyller perfekt. Det gjør at du kan løpe, hoppe, danse og headbange så mye du vil uten at de ramler ut, dermed vil lyden også forbli lik. Uavhengig av om venstre og høyre øregang varierer i utforming (noe de gjør, men i ulik grad), vil lyden dessuten være identisk for høyre og venstre øre, noe som sørger for et optimalt stereoperspektiv.

Ettersom spesialtilpassede in-ear-monitorer er en dyr affære, er disse dessuten forbeholdt produsentenes topplinje, hvor de velger ut høyttalerelementer og delefiltre fra øverste hylle.

T1 Live! er toppmodellen blant spesialstøpte ørepropper til ACS. Du får dem hos Hantek på Lambertseter i Oslo, hvor de også gjør avstøpingen av dine ører. Bor du ikke i nærheten, kan du få tatt avstøp hos din lokale forhandler av høreapparat og sende disse til Hantek, som bestiller øretelefonene.

T1 Live! har tre ulike høyttalerelementer i hver propp, til bass, mellomtone og diskant. Spesialtilpassede delefiltre er også på plass. Selve huset er i myk silikon, hvor nesten alle andre produsenter lager sine propper i hardplast. ACS hevder silikon holder seg tettere når man beveger kjeven for å synge på scenen, når man snakker eller i det hele tatt beveger på ansiktet, enn hardplast.

Proppene har dessuten noe så spesielt som innebygd mikrofon. Denne kommer til nytte om du kjøper en prosessor ved siden av, som gjør at lyd kan slippes inn utenfra. Ved å slippe inn lyd utenfra kan du lettere kommunisere med omgivelsene, og ikke minst for vokalister og musikere på en scene kan det være svært nyttig å kontrollere hvor mye av publikum man ønsker å høre.

Impedansen på 40 ohm er en behagelig last for de fleste spillere. Følsomhet er ikke oppgitt, men jeg kan avsløre at den er ekstrem. Man skal ikke dra opp lydnivået mye på spilleren før det er meget høyt.

Lydkvaliteten
Jeg har tidligere testet to spesialstøpte modeller, Starkey SA-43 til 7.000 kroner og Ultimate Ears UE-18 Pro til rundt 8.000 kroner. Begge låter fabelaktig, Starkey har en fyldigere bass og luftigere overtoner, hvor Ultimate har en mer fremhevet og aggressiv mellomtone.

Sammenliknet med begge er ACS-monitorene enda mer følsomme (Ultimate Ears er meget følsomme, men ACS er ekstreme). Jeg trenger nesten ikke noe lydnivå ut fra HRT Headstreamer koblet til laptopen, før det blir meget høyt. En fordel for den som ønsker å få lengst mulig batterilevetid fra sin musikkspiller eller trådløse hodetelefonforsterker når man står på scenen.

Utsøkt balanse
En annen ting som slår meg er den utsøkte balansen i lydbildet. Susanne Sundførs stemme på singelen ”White Foxes” kommer meget klart frem. Mens Starkey fremhever bassrytmene på en fyldig og rund måte samtidig som luften fra cymbalene svever, er Ultimate Ears mer fremhevet i mellomtonen. Med ACS er det også mellomtonen jeg legger mest merke til, men den er rundere og mindre aggressiv enn med Ultimate Ears. Jeg opplever ACS T1 Live! dermed som mer nøytrale i klangen. Samtidig er det elektroniske lydlandskapet rundt Sundfør gigantisk.

Strykere
Trondheimsolistenes nye album Souvenir Part 1 er et genialt stykke arbeid, med lydbilde signert Morten Lindberg fra 2L. ACS-monitorene gjengir strykerne i et stort og omsluttende lydbilde, med masse luft og med en særdeles naturlig plassering av instrumentene. Stereoperspektivet er helstøpt, hvert instrument har rom rundt seg, men uten å isolere det ut fra sammenhengen.

Det eneste jeg savner med ACS er litt mer aggressivitet i bassen. De lave frekvensene låter naturlig og dynamiske, og hører perfekt med resten av lydbildet, men jeg savner trøkk i dypbassen. Hvor er den hamrende, saftige basstromma på Staals ”11 dagar” og Nine Inch Nails’ ”Into the Void”? Bassen går unektelig dypt, men mangler det tøffe frasparket som Starkey SA-43 har, og til denne type musikk foretrekker jeg også den litt røffere mellomtonen til Ultimate Ears UE-18 Pro.

Flater ut
En annen ting som slår meg er at ACS-proppene ikke i samme grad beholder dynamikken når man spiller høyt. Dette er ikke noe stort problem for daglig musikklytting, i hvert fall ikke for undertegnede. Hvor ofte trenger man egentlig å høre så veldig høyt? Men for artisten på scenen, som kanskje er hovedkundegruppen til slike propper, vil det kunne utgjøre en forskjell når man er avhengig av å høre seg selv midt oppi alt bråket fra scenen. Siden proppene demper så bra ting utenfra, blir dette likevel neppe noe problem, noe jeg kan tenke meg både U2, Black Sabbath, Muse, Travis, Pink Floyd og Slipknot, som alle bruker monitorer fra ACS, kan skrive under på.

Konklusjon
Toppmodellen T1 Live! fra ACS, som er spesialstøpt til brukerens øre, har en utsøkt passform takket være hus av myk silikon. Tre høyttalerelementer som separerer bass, mellomtone og diskant gir glimrende dynamikk og sammenheng, og musikken gjengis fritt og uproblematisk.

Lydbildet er meget sammenhengende og oppløst, takket være nøyaktig lik lyd til hvert øre, og en meget nøytral gjengivelse fra dypeste bass og helt opp til diskantområdet. Det gjør at sangstemmer og instrumenter kommer klokkeklart frem, omringet av et luftig lydlandskap.

Følsomheten er ekstrem, og dynamikken er meget god ved middels lydnivå, men den flater ut litt når det blir høyt, sammenliknet med konkurrenter fra Ultimate Ears og Starkey. Fordelen med ACS er et mykere og mer nøytralt lydbilde, spesielt i mellomtoneområdet.

Det vi først og fremst savner er mer fraspark i bassområdet. Basstromma smeller ikke ut helt som vi ønsker. Likevel anbefaler vi proppene sterkt om du er på utkikk etter spesialtilpassede propper i denne ganske stive prisklassen. Det gjør også Pink Floyd, U2 og Black Sabbath, blant andre.