Blant TV-apparatene er 4K, eller Ultra-HD som det egentlig heter, en trend som kommer sterkt. Fra å ha vært reservert for luksusmodellene har det raskt gjort sitt inntog blant overkommelige prissatte modeller. Dette til tross for at det knapt finnes noe å se på i en så høy oppløsning. På PC-en kan man jo ha hvilken oppløsning man vil, så det er nesten litt merkelig at det ikke har slått gjennom der enda. Men det kommer tross alt flere skjermer som også begynner å komme ned i pris.
Så hva skal man ha 4K til?
En stor fordel ved vanlig kontorarbeid er at man kan ha flere sider av et Word-dokument oppe, eller et enormt Excel ark, med fullstendig skarp tekst. Eller kanskje enda mer anvendelig, det å kunne ha to eller flere vinduer ved siden av hverandre. Om man ofte hopper mellom mail, weben og et tekstbehandlingsprogram er det veldig deilig å kunne se de samtidig. Spesielt om man trenger å lese noe i et vindu og skrive i et annet.
En ulempe er at selv om alt er skarpt så er det unektelig bitte lite. Har man ikke et perfekt syn må man nesten sitte ubehagelig nærme skjermen. En løsning er å la operativsystemet skalere opp alt en anelse, men da kan man ikke lenger ha like mye på skjermen samtidig. En personlig avveining. Men man må være klar over at alt ikke skalerer perfekt. Noen ganger kan objekter blitt litt uklare. Problemet er mer påtagelig i Windows enn i MacOS, som håndterer høy oppløsning bedre.
Knivskarp grafikk
Skal man redigere bilder er høy oppløsning absolutt en stor fordel. Vil man se på detaljer i 100 prosent skala ser man mye mer av bildet og slipper å flytte rundt like mye. Selv om man zoomer ut ser man langt flere detaljer og oppdager problemer som er lette å overse på en standardoppløst skjerm. Selv for videoredigering er det en fordel å kunne kjøre full-HD video uten å skalere ned. Og i tillegg ha plass til alle øvrige vinduer og verktøyspaneler.
Det kan også virke forlokkende å benytte store og høyoppløste skjermer til spill. Man får tross alt et bilde som dekker mye av synsfeltet, men man ser likevel et utrolig detaljnivå. Men da gjelder det at man har et virkelig påkostet grafikkort av siste modell. Det skal tross alt flytte fire ganger så mange bildepunkter som i en vanlig HD-oppløsning. Risikoen er stor for at det blir tregt og hakkete i action spill. Dessuten ser man med pinlig tydelighet at litt eldre spill overhodet ikke er gjort for et slikt detaljnivå.
Prisgunstig eller profesjonelt
I denne testen har vi delt inn skjerme i to distinkte prisnivåer. Dels de billigere skjermene som har en akseptabel bildekvalitet, noe som diskvalifiserer TN-skjermer som først og fremst er til for kjapp spillgrafikk. Da havner prislappen et stykke under 10.000 kroner. Dels mer påkostede skjermer som koster to eller tre ganger så mye. Så hva er det man betaler ekstra for? Dels en større skjermstørrelse som gjør at teksten blir lettere å lese. Dels har de støtte for fargegjengivelse på proffnivå samt at de har kalibreringsmuligheter og innstillinger som er et must for de som jobber med bilderedigering.
Hva kreves for 4K
Dessverre er det ikke så enkelt som å plugge inn den nye fine skjermen i din gamle datamaskin og tro at det skal fungere direkte. Det beste og enkleste er å sørge for å ha et nytt grafikkort som støtter Displayport 1.2 samt en bra kabel. Vil man være helt sikker kan man kjøpe en sertifisert kabel. Med HDMI kan du sant nok får 4K oppløsning, men da bare i 30 Hz om ikke hele kjeden støtter HDMI 2.0. Man bør også sørge for å ha de siste driverversjonene.
Testkriterier
Vi ba produsentene om dataskjermer med UHD-oppløsing som dessuten hadde bra bildekvalitet. Det diskvalifiserte alle de billige skjermene på markedet. Dessuten ville vi se hva forskjellen var mellom de virkelig dyre og de i mellomsegmentet. Vi tok derfor inn tre modeller i hver kategori. Utover å bedømme håndtering og ergonomi satte vi poeng for ekstrafinesser som minnekortlesere og USB-porter.
Skjermene ble koblet til en iMac Retina som også kan drive en ekstern 4K skjerm, og hvor Mac-ens egen skjerm ble benyttet som referanse. Skjermene ble målt med fargemetningsinstrumentet Xrite i1Pro hvor vi kontrollerte lysstyrke, kontrast, fargetemperatur og fargeforskjeller mot et idealbilde. Til slutt satte vi en totalkarakter som er mer en totalbedømmelse enn et gjennomsnitt av delkarakterene.
Referanseprodukt: Apple iMac Retina
- Skjerm: 27” IPS 5120 x 2880
- Lysstyrke/kontrast: 460 cd/m², 1200:1 (målt)
- Mål: 650 x 516 x 203 mm
- Vekt: 9,54 kg
- Pris: 24.000,–
- Web: apple.no
Skjermen på Apples alt-i-ett datamaskin er fullt på høyde med separate skjermer og i noen tilfeller bedre.
Med tanke på at man får en datamaskin «på kjøpet» havner iMac Retina faktisk blant budsjettskjermene. Og med sin 5K oppløsning har den likevel 67% flere piksler enn konkurrentene. Man må imidlertid være klar over at tekst blir bitte liten i full oppløsning på en såpass «liten» skjerm. Operativsystemet Yosemite håndterer imidlertid skalering bedre enn Windows. Bildekvaliteten er meget bra med utmerket fargegjengivelse. Og både maksimal lysstyrke og kontrast er faktisk best i testen.
BenQ BL3201PT
Praktisk, men ujevn
Meget hyggelig å bruke til hverdags, men til fargekritisk jobbing strekker den ikke til.
Asus PB279Q
Fleksibel og rask
En prisgunstig skjerm der de mange fordelene vel veier opp noen enkelte svakheter.
Eizo Flexscan EV3237
Kanonbilde for entusiaster
En praktisk skjerm med en fantastisk bildekvalitet som imidlertid savner proffens standarder.
Dell Ultrasharp UP3214Q
Påkostet og proff
En litt vel seig prislapp, men bildekvaliteten er utmerket om man ikke er følsom for flimmer.
Acer S277HK
Ufleksibel, men fargeekte
Holder man seg til UHD-oppløsning får man et utmerket bilde til prisen, men håndteringen er tvilsom.
Samsung U32D970Q
Fargeekte, men kontrastsvak
Proff skjerm med utmerket fabrikkalibrering hvor kontrasten er dens eneste svakhet.
