Den norske strømmingstjenesten Wimp vokser seg stadig større, nå med utbredelse i hele Skandinavia, Polen og Tyskland. I begynnelsen ble Wimp kalt ”den norske Spotify”, men mens Spotify satser hardt på enkeltlåter og deling av musikk og spillelister via Facebook, har Wimp langt større tyngde når det kommer til redaksjonelle spillelister og anbefalinger.
Smak og behag
Likevel gjør begge tjenester omtrent det samme; begge huser omtrent alt de fleste av oss er ute etter av musikk, og det kommer an på hvilket brukergrensesnitt du foretrekker, hvorvidt du velger den ene tjenesten foran den andre.
Bedre bedre lyd: et savn
Det vi imidlertid har savnet med strømmingstjenestene en stund nå, er enda bedre lydkvalitet. For, joda, lyden er stort sett bra på begge tjenestene. Men CD-kvalitet er det ikke. Og en del backkatalog-utgivelser har lidd av dårligere lyd. Wimp er først ute med en lydmessig løsning til begge problemene.
Vårrengjøring
Pål Bråtelund, produktutvikler hos Wimp, meddeler stolt at ting er i ferd med å skje.
– Vi er i ferd med å gjøre en storstilt opprydning. Før fikk vi lydfiler av ymse kvaliteter fra plateselskapene. Fellesnevner for mye av katalogen er at musikken allerede var kodet med tap fra plateselskapene. For eksempel i MP3. Siden vi opererer med en annen kodek, nemlig AAC, måtte filene kodes på nytt, såkalt transkoding fra et tapsformat til et annet. Det kan diskuteres om et lossy musikkformat låter bra eller dårlig, men transkoding kan aldri bli bra.
Han fortsetter:
– Nå er vi derimot i gang med å kode alt på nytt. Hele backkatalogen er i ferd med å leveres inn til oss på nytt, i tapsfritt format, hvorpå vi lagrer det tapsfritt i FLAC-lydformatet. Prosjektet kaller vi internt for ”Spring cleaning started early this year”, sier Bråtelund litt humoristisk.
Hvorfor FLAC?
– Vi har jobbet lenge med å få en lossless kildekatalog. Lyden lagres i FLAC av to årsaker: For det første er det helt tapsfri PCM-lyd, som tar rundt 30 prosent mindre plass enn ukomprimert WAV. Det teller litt når det er 17-18 millioner låter. For det andre er FLAC et åpent format som mange enheter støtter.
Komprimering
Ok, så all musikk er nå lagret tapsfritt på Wimps servere. Hvordan blir det så behandlet? Blir det komprimert ned? Bråtelund forklarer at, ja, man må ha en komprimering av praktiske årsaker. Strømming blir problematisk når det krever for mye båndbredde, spesielt med smartmobiler og nettbrett på farten.
– Det neste steget er å finne ut hva vi enkoder til. Vi har til slutt landet på Dolby Media Generator. Vi har jobbet mye med Dolby for å finne ut hvilke innstillinger som skal gjøres. Vi har dessuten hatt veldig god hjelp fra Chris Sansom fra Propeller Mastering. Han har Norges fremste masteringsører! Vi har brukt ham med de settingene vi har testet med Dolby. Det er snakk om ganske omfattende mengder katalog i de ulike sjangrene vi har gått igjennom. Alt fra Gjermund Larsen til Motorpsycho, til metal og klassisk og jazz. Det er lagt ned mye arbeid i å finne de optimale innstillingene.
Så hva innebærer dette? Hva slags musikkformater er det snakk om?
AAC+ 96 kbps for mobil, AAC 320 kbps for hi-fi
– I dag kan du velge mellom to lydkvaliteter, normal og høy. De samme valgene får du i fremtiden, men forskjellen blir at de får høyere bitrate. Det vi kaller standard er i dag 64 kbps HE AAC (også kjent som AAC+, red. anm.). Denne økes til 96 kbps. Høy lydkvalitet er i dag 256 kbps AAC. Denne økes til 320 kbps.
Innebærer økningen noe brukeren må gjøre selv?
– Nei, dette skjer automatisk, og det kommer fortløpende. Allerede nå er 16 av 20 millioner låter ferdig encodet til 96 kbps. Når det nærmer seg by:Larm, er noen millioner av de mest populære låtene klar i 320 kbps også. Resten kommer i en progressiv prosess som skjer utover de neste månedene.
96 kbps høres litt lite ut, er det virkelig vesentlig bedre enn lydkvaliteten fra 64 kbps som har vært ”normal” lydkvalitet frem til nå?
– Du må huske på at musikken du nå hører i 64 kbps ofte er kodet fra et allerede lossy format. Med 96 kbps er det utrolig hvor lite man taper rent subjektivt, både fordi båndbredden er høyere, men også fordi musikkfilene som kodes er lossless i utgangspunktet. Lossless kodet til AAC 96 kbps låter overraskende bra. På popmusikk skal du ha et ganske trent øre til å lete etter artefakter med før du lar deg irritere av det.
Hi-fi-lyd
Det betyr at man endelig kan få litt ok lyd fra mobile enheter når eneste datakobling gir lav båndbredde. Men vi i Lyd & Bilde er enda mer opptatt av hva som skjer i den høyere enden.
– Vi føler egentlig at AAC i 256 kbps nesten er bra nok. Vi har likevel funnet ut at det å øke til 320 kbps i noen deler av katalogen lønner seg. I prosessen har vi gjort mange nulltester.
Nulltest
En nulltest betyr at man tar et musikkspor i lossless, og deretter legger det samme sporet i motfase oppå, kodet i den aktuelle kvaliteten, her AAC 320 kbps. De to signalene kansellerer hverandre. Det du sitter igjen med er det som mistes i komprimeringen.
– I svært mange nulltester var det liten forskjell fra 256 til 320 kbps, og faktisk også fra 320 kbps til lossless. Men vi fant for eksempel forskjell på duetten ”Body and Soul” av Amy Winehouse og Tony Bennett. Det var mest stemmen til Tony man mista litt fra. Men det som overraska oss mest i denne prosessen, var hvor bra det ble i 96 kbps. Samtidig var det mange ganger det var lossless vi hørte på mens vi trodde det var lossy. Dette gjaldt popmusikk hvor det er brukt samples av dårlig kvalitet, eller når musikken er most i hjel som følge av Loudness-krigen.
Kjemper mot lydnivåkrigen
Pål Bråtelund vil også ha det på det rene, at Wimp kjemper mot lydnivåkrigen, eller The Loudness War.
– En ting vi gjør er at gjennom året vil vi implementere såkalt Normalized Level Control. Nå som vi encoder alt på nytt leser vi også av loudness value (FileLUFS) og peak value (FilePeak). Dette gjør at vi kan lage en helt enkel volumkontroll slik at Abba og Rihanna låter like kraftig til tross for at Rihanna er mye kraftigere analogt komprimert og derfor burde låte høyere. Det krever litt testing for å finne ut hvor masterfaderen skal stå på Wimp, men det kommer til å skje. Andre tjenester har allerede lignende funksjonalitet, men noe av hemmeligheten er å sette utgangsvolumet (RMS) litt ned slik at det er plass til dynamikk i lydbildet.
Ved at all musikk har det samme generelle lydnivået, vil det ikke lenger være noen lydmessige fordeler med å knuse lyden for hardt i studioet, da det likevel ikke blir høyere lyd. Dermed kanskje artister og produsenter i fremtiden vil gå tilbake til å skru den beste lyden de kan, i stedet for den høyeste lyden de kan.
Wimp-abonnement for puristene
Helt til slutt nevner Bråtelund at Wimp kommer til å lansere et annet abonnement, for de mer audiofile av oss.
– Vi har gjort en befolkningsundersøkelse, som viser at 40 prosent av de spurte er villige til å betale mer for høyere lydkvalitet. Derfor vil vi lansere et abonnement hvor abonnentene også kan velge lossless streaming, da i FLAC-format. Dette er en prosess som vil pågå utover våren. Alt materialet vårt skal rundt påsketider være lossless i backkatalogen. Allerede under by:larm lanseres tjenesten i beta for Android-enheter, Sonos og BlueSound.
Han forklarer videre:
– Vi trenger en læringsperiode med lossless ute i det fri. Det er noen sideeffekter som vi vet kommer. Båndbredde er bare en regneøvelse. Men så kommer minne på avspillingsenheten, caching og prosessorkraft. Hvor aggressiv preloading skal vi ha for at det ikke skal bufre? Blir det trøbbel med pakketap i mobilnettverk? Dette er noen av de omkringliggende tingene vi trenger å kunne mer om. Og vi trenger flere enn oss sjøl på å være med og teste. Derfor kommer det til å bli en Flac Lossless beta-test, som distribueres til noen utvalgte Android-, Sonos- og BlueSound-brukere.
Så for mobile enheter snakker vi kun Android?
– Ja, til betatestingen blir det kun Android. Grunnen til at vi har valgt Android er at de har et greit betaregime, så vi kan distribuere programmet enkelt. Og så er det native støtte for Flac fra 3.1 og oppover. I tillegg vil vi teste med flere av hardwareprodusentene man finner hos for eksempel Hi-Fi Klubben. Jeg vet ikke hvor mange av dem vi kjører ut med i testen, men det blir for et begrenset antall mennesker over en periode på 1-3 måneder og da fortrinnsvis i Norge. Da vil vi ha tilbakemeldinger når ting ikke virker, og gjerne også når ting virker.
Sonos
– Litt av grunnen til at vi vil prøve hardware-brukere som Sonos og BlueSound, er at vi antar at du er hjemme og har bra nettverk, et godt anlegg og at du er interessert. Grunnen til å kjøre beta i Android er for å se hva som kan gå galt i et mobilt grensesnitt. Men vi er til nå svært overrasket over hvor bra Flac spiller på mobilen. Siden det er mindre dekoding og dermed mindre prosessorbruk går det på godt nettverk fortere enn komprimerte filer!
– Målet er et premium audioprodukt, men da må det være testet og vi må vite at det er bra nok til å slippes til alle på alle systemer, fortsetter han.
Samtale om lyd på by:Larm
Wimp arrangerer i forbindelsen lydkvalitet en samtale under årets by:Larm. Fredag den 14. februar skal Chris Sansom fra Propeller Mastering, Bugge Wesseltoft, Morten Lindberg og Pål Bråtelund selv sitte og prate i en times tid om lydkvalitet.
– For å være litt gærne, snakker vi blant annet med MortenLindberg fra 2L og Bugge Wesseltoft om å sette sammen en spilleliste på tjue låter med HD-innhold til samme betatesting. Vi vet vi leker med en gjeng som er interessert, og som vet at dersom lyden kutter og det begynner å bufre, så er det en grunn til det. Derfor tester vi en spilleliste med enda høyere lydkvalitet enn CD-kvalitet, for at brukerne skal få høre på dette også,.
Høyoppløst
Hva mener Pål Bråtelund selv om høyoppløst musikk i for eksempel 24-bit / 96 kHz?
– Lydkvalitet er fysikk og følelser som møtes. Mye kan gå galt når man diskuterer ut fra følelser, og eventuelle forskjeller i lydkvalitet er veldig avhengig av type musikk. Det er litt sånn at veldig mange snakker om dynamikk når det gjelder 24-bit, men det som jeg opplever er et litt mer presist stereobilde. Det er lettere å plukke ut nøyaktig hvor en kilde sitter i lydbildet. Da kan det være store fordeler av å gå opp i oppløsning. Men det er ikke hver dag jeg får tid til å sitte med noe fint fra BeyerDynamic på hodet og nyte det.
Når Wimp som strømmingstjeneste etter betastadiet vil bli tilgjengelig i høyere oppløsning, er fortsatt ikke helt klart. Mye er selvsagt et spørsmål om økonomi, og avtaler med plateselskapene og om kundene er villige til å betale for det.
– De fleste av oss skjønner at om man skal fortsette å strømme god musikk, og med enda høyere lydkvalitet, må man også være en god og grei kunde. Jeg tror mange forstår at skal det være noe penger igjen til noen, så må det betales litt mer enn i dag. Mesteparten av pengene går allerede til fordeling til rettighetsinnehaverne og blir ikke værende hos oss. Men noe må vi selvsagt ha til drift med dramatisk økning i båndbreddeforbruk. I følge vår spørreundersøkelse er en stor del av brukergruppen interessert i å betale litt mer for bedre kvalitet. Og da skal i hvert fall vi gjøre vårt for at lyden er på stell.
