: True Detective

Det har gått fire måneder side vi så de tre første episodene av True Detective – og ble «blåst av banen»! I og med at vårt anmeldereksemplar ikke kom med de fem siste episodene holdt vi tilbake toppkarakteren – det var det ingen grunn til.

 

 

Louisiana 1995: En unge kvinnelig prostituert blir funnet misbrukt, torturert og drept midt ute i ødemarken. Hun er bundet på hender og føtter og har bukkehorn til «krone». For å løse saken blir de to umake detektivene Hart (Woody Harrelson) og Cohle (Matthew McConaughey) satt på saken.

Premisset er lagt for en sedvanlig drapssak, men det vi serveres er en usedvanlig historie/TV-serie som våger å flytte grenser!

Vi hopper frem og tilbake mellom drapsåret (1995) og nåtid (2012), der de to etterforskerne nå blir avhørt i forbindelse med mulig nye spor i saken og, sine egne handlinger og hva de har bedrevet siden. Det som driver historien fremover er lange dialoger som gir både karakterene og historien god tid til å utfolde seg.

Vi blir tatt med på en ubehagelig berg-og-dalbane-tur (en tur vi ofte ikke vil være tilstede i) inn i helvetes forgård! Krydret med eksistensielle spørsmål, dypere meninger med livet versus det livet vi faktisk lever – eller burde leve.

Harrelson er den snusfornuftige «A4»-detektiven som går etter boka, og har en meget god oppklaringsprosent. Han lever et tradisjonelt sørstatlig, gudfryktig liv med en vakker kone (Michelle Monaghan) og to døtre – pluss en barmfager elsker på si. Som ny partner får han den skadeskutte McConaughey, som i årevis har jobbet undercover i Texas med narkosaker og en privat fortid som har merket ham til sinns for livet. 110 % prosent ukristelig, og med et dystert syn på menneskeheten generelt, og menn spesielt, passer han dårlig inn i de dype Sørstatene.

Hverdagslivet i den lille byen er skildret slående jordnært og blir fremstilt på en nesten skremmende ekte måte. Dette er hverdagsliv som vi som seere kan relatere oss til, og samspillet mellom Harrelson og McConaughey er så gnistrende som vi knapt nok har sett i en TV-serie før. Ikke minst McConaughey gjør sin beste rolle, og her er det ikke kun snakk om hvordan han fremfører replikkene, og det spesielle blikket han har til hver enkelt scene, men hele kroppene er med på å gi liv til den svært komplekse karakteren han fremstiller.

Nic Pizzolatto leverer et manus med et særdeles intrikat og spennende plott, samt replikker på et usedvanlig høyt nivå. Historien får man så visst ikke inn med teskje, men må følge med og se den utvikle og åpenbare seg over tid; til en seriemordersak med likhetstrekk med klassikerne Nattsvermeren og Seven i både sinnsstemning og fargepalett. Til tross for at vi befinner oss i den solskinnfylte delen av USA er tonene dystre og i en gjennomført noir-stil; og det uten at det føles hverken påtatt eller kunstig. Serien tar et lite hvileskjær midtveis, men bygger seg deretter opp til en kraftig og dramatisk spennende finale, der McConaughey tar i bruk alle midler og kontakter for å løse saken – en gang for alle. Toppet med en sluttjakt som faktisk er mer spennende enn Nattsvermeren!

Oppfølger er allerede planlagt, men dessverre uten de to hovedpersonene.

Serien presenteres i topp lyd- (dts-MA 5.1) og billedkvalitet! Bonusmaterialet består av kommentarspor (på 2 av episodene!), utelatte scener, en kort bakomfilm, gode og innsiktsfulle intervjuer med McConaughey og Harrelson samt en interessant minidokumentar til hver enkelt episode.