Anmeldelse: Edge of Tomorrow

I noe som i utgangspunktet virker som en svært dårlig idé, har man her «slått sammen» konseptet til Groundhog Day (En ny dag truer), Starship Troopers/Klodenes kamp og Saving Private Ryan. Ikke rart vi var skeptiske!

Tilsynelatende uovervinnelige romvesener har inntatt Jorden, og krigen i Europa virker som en tapt kamp. Den eneste gjenværende menneskelige bastionen er de britiske øyer, men den svært intelligente fienden ligger konstant ett skritt foran. Den amerikanske offiseren Cage (Tom Cruise) som aldri har vært ute i felten, fronter den ny høyteknologiske «drakten» som gjør de menneskelige soldatene titalls ganger sterkere. Han reiser til London for å forberede det avgjørende slaget.

Emily Blunt er Den store krigens heltinne, som en moderne Jeanne d’Arc har hun befridd byer rundt om i Europa fra rommonstrene, men i det avgjørende slaget, selveste D-dagen trenger hun hjelp – inn på banen kommer skrivebords-offiseren Cage. Cage blir, svært ufrivillig, utkommandert av sin nye britiske overordnede (Brendan Gleeson), og dør, selvsagt, etter en kort kamp i den reneste massakren på den franske stranden. Umiddelbart etter sin brutale død våkner han til live igjen, dagen før (!), og marerittet gjentar, og gjentar og gjentar seg…

Men, der Bill Murray i Groundhog Day våkner dag etter dag etter dag til den samme ørkesløse drittkjedelige småbyen for å dekke tilbakekomsten av jordekornet, må Tom Cruise i Edge of Tomorrow kjempe en beinhard krig med utrolige lidelser og smerte, og beinhard trening for å stadig bli en bedre soldat. De eneste allierte han har er Emily Blunt og hennes tekniker.

Cruise passer SVÆRT godt som en moden, litt aldrende actionhelt. Her er han like vital som i Minority Report. Og Emily Blunt som actionheltinne passer som hånd i hanske, du verden som hun overbeviser i kampscenene. Til tross for at dagen gjentar og gjentar seg har man tatt grep for at det ikke blir kjedelig. Historien er svært velskrevet og intelligent, samt at den også byr på en god dose forløsende komikk.

Edge of Tomorrow har svært høy/stor underholdningsverdi! Meget teknisk vellaget, utsøkt dramaturgisk fremdrift, glimrende skuespill og en historie som absolutt ikke er selvhøytidelig. Finn frem en bøtte med popcorn, en (stor) pose non stop, en sixpack iskold Aass Classic og sett deg godt til rette i godstolene – vær forberedt på å bli, heftig, underholdt i litt over to timer. Vi stadfester at Cruise er tilbake i toppform, og belønner med fem bunnsolide stjerner!

Billedkvaliteten er særdeles bra, men i 3D sliter bildet med å henge med i det raske tempoet som håndholdt kamera byr på, og for mye detaljer forsvinner i mørke scener. Bortsett fra det er billedkvaliteten nydelig, og byr på flere lekre 3D-opplevelser. Lydsporet (dts-MA 7.1) er rett og slett upåklagelig, og i en klasse for seg. Utmerket klart og tydelig dialogspor selv i de mest kaotiske kampsekvenser, imponerende detaljert surroundspor og med et trøkk i bassen som til gangs lar subwooferen jobbe på høygir, dog uten forvrenging. Ekstramaterialet byr på en solid bakomfilm der Dog Liman (regissør) tar ledelsen, på nærmere tre kvarter, samt utelatte scener, en dypere kikk på våpnene og romvesenene og en dekonstruksjon av den imponerende kampscenen på stranden.