Anmeldelse: Don Jon

Joseph Gordon-Levitt (Inception, Lincoln) får med komedien Don Jon sin regidebut; i tillegg har han skrevet manus og har hovedrollen i filmen som tar for seg den svært egosentriske, macho, kvinnenedlatende og pornoavhengige ungkaren Jon.

Jon nedlegger 3-5 nye damer pr. uke, tar seg en «håndjager» opptil 11 ganger daglig, og går i kirken for syndsforlatelse, mens han nynner sine «Hail Mary» under dagens treningsøkt. Alt dette tar en brå slutt da han faller hodestups for skjønnheten Barbara (Scarlett Johansson). Barbara vet hun er sexy, og hun utnytter det til å forme Jon akkurat slik hun vil ha ham – det første (og viktigste) han må slutte med er pornobruken.

Gordon-Levitt har laget en outrert og sterkt satirisk komedie preget av (riktignok karikerte) karakterer med sjel. Han retter et skråblikk på all sexfokuseringen i samfunnet, men her er det ikke bare «enkle» menn som får gjennomgå, men også «dumme blondiner»; og aldri er han moraliserende, kun mot dobbeltmoral. Det er et herlig skuespill, og kjemi, mellom kjekkasen og blondinen, og Julianne Moore er slående god som det «normale» elementet som setter ting på plass. Men det hele ender vel konvensjonelt. Vi venter oss mye godt fra Gordon-Levitt i fremtiden.

Billedkvaliteten er grei nok, men fullstendig uten smell i farger og kontraster, Lydsporet er preget av full guffe på loudness-knappen. Ekstramateriellet består kun av en «bakomfilm» (på 6 min.) samt 9 andre minidokumentarer (på til sammen 32 min.).